Hva er egentlig nåde?
La oss først si en ting helt sikkert: Det er ingen tvil, vi er frelst av nåde ved tro. Fordi vi er frelst av nåde ved tro, så er det ingenting vi kan gjøre for å fortjene frelsen. Derfor kan vi med rette si; kom som du er, du trenger ikke være perfekt for å komme til Jesus.
Men hva skjer etter du er frelst av nåde ved tro? Gir nåden deg rett til å leve slik du vil bare så lenge du tror Jesus døde for deg?
Etter noen år som forkynner i forskjellige kristelige sammenhenger, så har jeg erfart at svaret på disse spørsmålene kan være veldig forskjellig fra kirkesamfunn til kirkesamfunn. Noen vil si, du må ikke røre ved nåden og det er nok å tro Jesus døde for deg. Andre vil si, du må ikke røre ved nåden men nåden gir ikke tillatelse til å leve som man vil. Det er også min erfaring at mennesker svarer forskjellig på disse spørsmålene avhengig av hvilken livserfaring de har. Mennesker som har blitt utsatt for stor urett vil i stor grad ha en tendens til å si: Nåden gir deg ikke rett til å leve slik du vil.
I hvilken av disse gruppene faller du?
Hvordan vi svarer på slike spørsmål har liten til ingen betydning om vi ikke er enige med Bibelen.
Hvordan forstår Paulus nåde?
Paulus sier, i 1.Korinterbrev 6:9, at mennesker som er kristne men velger selv å leve i hor, bryte ekteskapet, ignorere loven, stjele, ruse seg og spre usannheter om andre er ikke egentlig frelst. Paulus går enda lengre, han sier at slike mennesker skal man utvise fra menigheten og overgi de til djevelen så de vil omvende seg og deres ånd til sist bli frelst.
Om vi skal lytte på hva Paulus sier, så gir nåden deg ikke rett til å leve slik du vil. Paulus går til og med så langt som å si at mennesker som i utgangspunktet har tatt imot nåden, for så å velge en av disse syndene, skal utvises fra menigheten. Resten av menigheten har ikke lov til å omgås kristne mennesker som lever slik.(1.Kor 4-5)
Hvorfor er Paulus så hard at han sier vi ikke kan omgås kristne brødre og søstre som lever slik? I Bibelen, så oppgir Paulus fire gode grunner til dette:
- Om vi omgås kristne som lever i synd, så ser Gud oss som medskyldige
- Om vi omgås kristne som lever i synd, så bringer vi skam over Jesu navn.
- Om vi omgås kristne som lever i synd, så vil vi bli dratt med.
- Vi har ett ansvar for å advare kristne brødre og søstre som lever i synd så de kan omvende seg å bli frelst.
Nåde er derfor en gave, men også noe som stiller krav til oss selv og de vi omgås iflg.Paulus. Paulus er derfor helt klar på vi kan ikke leve slik vi vil bare vi tror Jesus døde for oss. Om vi tror Jesus døde for oss, så plikter vi å omvende oss og vise at vi har omvendt oss ved å velge å leve rett.
Jeg er ganske sikker på at flertallet som leser dette ikke er uenig i at en kristen kan ikke spre usannheter om andre, stjele eller ruse seg. Men hva med de to første syndene Paulus nevner her; å leve i hor og å bryte ekteskapet? Og hva med det å ignorere hva loven sier?
Bibelen er veldig klar på at hor er sex mellom to mennesker som ikke er gift, mens ekteskapsbrudd er sex mellom en gift mann eller kvinne og noen som ikke er vedkommendes ektefelle. De fleste kristne har ikke noe problem med å godta at man skal vente med sex til ekteskapet. Men om du leser Paulus sitt syn på ekteskapsbrudd, så er det tydelig han deler Jesus sin forståelse av at det eneste som kan bryte ett ekteskap er døden. Om ett ekteskap varer til døden skiller en ad, så vil det å skille å gifte seg på nytt igjen automatisk kunne klassifiseres som ekteskapsbrudd. Når vi da vet at det er ikke uvanlig i kristne kretser å ha pastorer og ledere som er på sitt andre eller tredje ekteskap, og vi har menigheter som godtar dette, så kan Paulus sitt syn på nåden bli vanskelig å svelge for noen av dere.
For om vi skal ta Paulus på alvor, så vil menigheter som godtar skilte og gjengifte pastorer og ledere bli sett på som medskyldige. De vil bringe skam over Jesu navn, og den synden lederne lever i vil infisere hele menigheten til sist. Når da den gjengifte pastoren eller lederen dør og ender i helvete, så vil menighetsmedlemmene som enten støttet deres avgjørelse eller ikke sa noe på det bli holdt ansvarlig. (Ezekiel 33).
Vi kan gjøre dette enda mer personlig; om du har kristne venner som er skilt og gjengift/single og har sex før ekteskapet og du omgås de så bringer du skam over Jesu navn, du vil bli dratt med i den synden de lever i og du svikter det ansvaret du har om å advare din kristne bror eller søster så de kan omvende seg og bli frelst. Samme probleme treffer du på om dine kristne venner og/eller din pastor stjeler, ruser seg, sprer usannheter om andre og bevisst velger å ignorere loven.
Så jeg og du må ta ett valg, om vi er frelst av nåde ved tro så må vi velge å leve som om vi er frelst av nåde ved tro. Ett slikt valg stiller krav til hvordan vi lever våre egne liv og hvordan vi forholder oss til andre kristne brødre og søstre. Det er ikke ett enkelt valg, og du vil bli upopulær. Men selv om du vil bli upopulær, så vil du til sist få din ros i himmelen og er ikke det hva det egentlig handler om?
Så kanskje til sist sitter du igjen i den gruppen med mennesker som sier: Alt det du nå har sagt er loviskhet, du må ikke røre ved nåden , det eneste vi trenger å gjøre er å tro. Til deg vil jeg si følgende: Som kristen så har du en plikt til å sjekke all forkynnelse opp mot Bibelen. Om det ikke står svart på hvitt i Bibelen, så er du nødt til å avvise den forkynnelsen du hører. Jeg vil utfordre deg til å lese Paulus sine egne ord i 1.Korinterbrev 1-6, da vil du se at alt hva jeg har sagt er ikke mine ord. Jeg bare forteller deg hva som allerede står i Bibelen, så må du velge om du vil følge Jesus og Hans Bibel eller om du vil følge ett menneske på en plattform/talerstol og deres meninger. Det er kun førstnevnte som har dødd for dine og mine synder.
Også til deg som sitter i den gruppen mennesker som sier: Du må ikke røre ved nåden, men nåden gir ingen tillatelse til å leve slik de vil. Nå vet du fra 1.Korinterbrev hvor grensene går for nåden. Nå vet du at du har helt rett, vi er frelst av nåde men nåden gir ingen tillatelse til å krysse de grensene Paulus setter opp for oss. Om vi da velger å krysse de grensene allikevel, så må vi selv ta ansvar for konsekvensene som følger.
Ta derfor Bibelen på alvor så din frelse av nåde kan bli en virkelig levende frelsende tro.
