Hva Moses sa og hva pastoren din tror han sa

januar 1, 2021
Series: Moseloven

Speaker: Ernie Hume

Som vi har sett gjennom flere undervisninger, Bibelen sier aldri noen gang at frelse er mulig gjennom å holde loven. Det var aldri aktuelt i Gamle Testamentet og det er heller ikke aktuelt i Ny Testamentet. Men vi har også sett at skriftsteder som Judas 1:5 og Hebr 4 sier at når vi er frelst av nåde, så forventer Yehovah at vi skal begynne å holde Moseloven. Om vi ikke gjør det, så sier Jakob 2 og Matt 7 at vår tro på Jesus kan ikke frelse oss. Selv om dette er i Bibelen, så hører vi allikevel ofte det forkynt løgner som sier at Jesus kom for å sette oss fri fra loven, vi kan ikke holde loven det er umulig osv. Slike løgner har veldig ofte sitt utspring i menneskers manglende kunnskap om hva Moseloven egentlig sier, og manglende kunnskap om hva Bibelen sier. Vi skal derfor begynne i dag en serie hvor vi går gjennom alle de 613 budene i Moseloven for å vise deg hvor enkelt det egentlig er å holde den.

Det er to måter vi kunne gjort dette på, jeg kunne ramset opp punktvis alle 613 budene med forklaring, men det hadde blitt ganske tørt og kjedelig for meg å skrive og for deg å lese. Derfor har jeg valgt å utelate skriftstedene og heller prøve å holde en flyt i det så det skal bli enklere og litt mer motiverende for deg å lese, og for meg å skrive. Om du har noen spørsmål om hvor de enkelte budene står, så ta gjerne kontakt med meg.

1.Johannes 3 sier at synd er å gjøre imot Moseloven, så når Moses begynner med å si at vi må vite at det finnes en Gud, så skjønner vi at ateisme i seg selv er syndig. Så kan man spørre, hvordan kan ateisme være syndig når ateistene sier de ikke kan tro på noe som ikke kan bevises. Det at de fornekter Gud er vel da ikke deres feil? Romerbrevet forklarer dette med at Gud har gitt oss bevis på Hans eksistens i naturen og skaperverket. Så de som fornekter Gud har ikke noen unskyldning for det, det er ett valg de tar og derfor er Gud også rettferdig når Han dømmer dem for det.

Når vi vet at det finnes en Gud, så må vi kjenne Hans navn som er Yehovah. Litt senere sier Moses at det er syndig å misbruke Guds navn, betydningen av dette budet er ikke bare å bruke Hans navn som ett banneord, men også å utslette Hans navn. Så f.eks når noen sier at Guds navn er Gud, Herre, Abba, eller Jesus så er det faktisk synd fordi Yehovah har gitt oss sitt navn i Bibelen så vi har ikke noen unskyldning for ikke å vite hva Han heter. Men det er ett unntak her, og det er vist du av uvitenhet påkaller Han med ett annet navn. I salmenes bok, står det at om du oppriktig påkaller Yehovah men kaller Han f.eks for Jesus eller Herre, så ser Yehovah hjertet ditt og hører din bønn fordi Han skjønner du gjør det av uvitenhet. Men om du blir fortalt at Hans navn er Yehovah, og du nekter å godta det, så er det ett valg du tar fordi da handler du ikke lengre utav uvitenhet. Da tar du ett bevisst valg om å misbruke Hans navn ved å utslette det og f.eks erstatte det med Jesus.

Moses sier også at vi må vite at Yehovah er 1 Gud, Han er ikke tre i en eller en i tre eller tre. Han er 1 Gud, men denne ene Gud er en enhet som betyr at Han den ene Gud kan åpenbare seg på mange forskjellige måter alt i fra den brennende busk til Yeshua (Jesus) på korset. Det blir derfor synd å tro på en Gud som ikke er en enhet, eller å tro på treenighetslæren om man ser treenighetslæren som brudd på Guds enhet.

Moses sier videre at vi må elske Yehovah i ord og handling. Dette er identisk med hva Yeshua sier i Johannes 14, at vi viser vår kjærlighet for Yehovah og Han ved å følge Moseloven og omvende oss til den. Om vi tror på Yeshua som Herre og Frelser, men samtidig forkaster Moses, så er det egentlig det samme som å si til vår Gud at vi elsker deg men vi vil også være utro mot deg. Det er derfor Yeshua sier i Matt 7:21-23 Han ikke vet hvem de er, de som kaller Han for Herre men har forkastet Moses.

Å teste Yehovah er en stor synd sier Moses. Vi tester Han vist vi sier Han ikke snakker sant, som f.eks når vi sier at Hans Torah (Moseloven) ikke gjelder for oss i dag eller vi sier Han ikke vil helbrede oss, ta vare på oss når vi vet at vi har gjort alt rett som Han forventer av oss. Det er derfor det blir en så stor synd å endre på Hans Torah ved f.eks å si at noen bud gjelder i dag, men ikke andre. Det er ikke alle vi kan følge i dag, men de gjelder for det. Derfor skal vi respektere Hans Torah (Moseloven), studere den, lære den, lære den fra andre og skrive den ned for hånd fordi Hans Torah er Yehovahs ord. Men for oss som vet at Johannes 1 sier at Yeshua er Yehovahs ord, så forstår vi nå at det å forkaste Toraen eller deler av den, er egentlig å forkaste Yeshua. Hvordan? Fordi Johannes 1 sier at Yeshua er Moseloven, så forkaster du Moseloven som er Yehovahs ord, så forkaster du Yeshua.

Ett vanskelig tema for mange kan være omskjærelse, men Moses er tydelig på at omskjærelse er en del av det å være frelst. Som vi sa i begynnelsen, det er ingen som blir frelst av å bli omskjært eller av å holde loven. Men om man er frelst, så plikter man å bli omskjært som ett tegn på sin frelse. Derimot, det er unntak til dette iflg.Moses. Ett av unntakene finner vi gjentatt hos Paulus når han sier, i Romerbrevet, at det er viktigere med ett omskjært sinn enn ett omskjært kjød. Hva er forskjellen? Ett omskjært sinn sikrer at man ønsker å følge Moseloven, slik Yehovah har sagt men ett omskjært kjød sikrer ikke nødvendigivs at man er lydig mot Moses. Man kan være omskjært på kjød og samtidig bryte Moseloven på andre områder.  Så derfor må ikke omskjærelse på kjød komme først, det må først komme omskjærelse på sinn. Derfor vil omskjærelse på kjød være en del av lydigheten som er avkrevd oss, men ikke med en gang. Dette ser vi også i Apgj 15 hvor det står at hedningene som blir frelst skal først og fremst lære hvordan de skal leve etter Moses, før de blir omskjært. Det er ett annet unntak til dette også, vist det å omskjære deg kan være farlig for din helse eller vist du ikke har råd. Akkurat dette unntaket krever litt nærmere forklaring:

Når vi studerer Moseloven, så er det tydelig at vi må av og til bryte ett bud for å adlyde ett annet. Som f.eks Moseloven sier det er synd å lyve, men det er også synd å forårsake noens død. Det er verre å forårsake noens død, inkludert sin egen, enn å ikke bli omskjært på kjødet. Så om du må velge, så skal du alltid velge det budet som har større verdi som er verre å bryte. Som f.eks vist du ikke har penger til omskjærelse, så er det verre synd å sette seg selv i gjeld enn å ikke bli omskjært.

Så selv om omskjærelse er ett krav, så er det ikke ett absolutt krav om det involverer at du må bryte ett viktigere bud. Så hvordan kan du da sone for den synden at du ikke blir omskjært? 1.Johannes 1:9, bekjenn det for Yehovah, forklar situasjonen og si at du vil men du kan ikke og stol på at Han tilgir deg for det.

Moses sier videre at alle menn skal gå med noe som heter Tzitzit. Dette er spesielt vevde og flettete tråder av forskjellige farger som skal henge fra de 4 hjørnene på menns klær som en konstant påminnelse om at vi følger Moses. I vår verden, så kan vi av og til komme i situasjoner eller kulturer hvor det å bære disse kan medføre at vi blir utsatt for vold og kanskje forsøk på drap. Som vi lærte i forbindelse med omskjærelse, så er det derfor lov å skjule de i enkelte situasjoner vist du må for å beskytte deg selv.

Det er ett bud i Moseloven som vanligvis blir tolket til at vi skal binde på oss tefilin, stropper av lær rundt hendene og hodet. I Moseloven står det ingenting om lærstropper, men det står at vi skal ha Moseloven på våre tanker og gjøre den. Så du trenger ikke binde disse stroppene på deg, men du er pålagt å meditere, tenke på og elske Moseloven så du vet at du gjør den i alle situasjoner.

Det vi har gjennomgått i dag, er bare noen få av de 613 budene. Men spør deg selv, er noe av det vi har sett på så langt virkelig umulig for deg å gjøre? Om du er ærlig med deg selv, så vil du måtte innrømme at svaret er nei. Disse budene er så langt veldig lett å følge, så hvorfor velger du da som kristen ikke å gjøre det?