Pistis

oktober 6, 2022
Series: Bibel

Speaker: Ernie Hume

Frelst?

I Efeserbrevet 2:8-9 leser vi: “For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.” Hva Paulus skriver her blir vanligvis forstått som; når noen tror på Jesus så er de frelst og sikret evig liv i himmelen. Det blir også forstått slik: Troen på Jesus er en gave, frelsen er en gave, derfor kan vi ikke gjøre oss fortjent til noe som helst. Dette er ikke nødvendigvis en gal måte å lese disse versene på, men utfordringen vår er at Paulus skrev ikke på Norsk men på Gresk. Når han skrev disse versene på Gresk så det slik ut: “ gar charis charis eimi eimi eimi sōzō dia pistis kai houtos ou ek sy ho dōron theos theos ou ek ergon hina hina mē tis kauchaomai kauchaomai. ” Efeserbrevet 2:8-9 inneholder 31 ord på Norsk, men bare 23 ord på Gresk. Da må vi spørre oss selv; hva om noe av det Paulus sier på Gresk er gått tapt i den Norske oversettelsen? 

Tro og frelse

Det er to Greske ord i Efeserbrevet 2:8-9 vi trenger å se nærmere på for å forstå hva Paulus prøver å si i versene 8 og 9, det er pistis og sōzō som vi oversetter slik: tro og frelse.

Pistis har en veldig bred betydning og betyr mye mer enn bare å tro. Pistis kan bety tillit, trofasthet, lojalitet eller hva man gjør når man overtaler noen til å være enige. Det kan også være en kombinasjon av alle disse.

Skal vi vite sikkert hvordan Paulus forstår pistis i Efeserbrevet 2:8-9, så må vi se andre eksempler hvor han bruker samme ordet.

Apostlenes gjerninger 20:21

I Apostlenes gjerninger 20:21 skriver Paulus på Gresk; kai pistis eis egō kyrios Iēsous som vi vanligvis oversetter slik: troen på vår Herre Jesus Kristus.

Dette er i seg selv ikke en gal oversettelse men vi kristne leser ofte noe inn i teksten som ikke står her. For veldig ofte, så leser vi teksten som om det står “troen på hva vår Herre Jesus Kristus gjorde på korset”. Men om vi bare skal forholde oss til den Norske teksten, så står det troen på vår Herre Jesus Kristus.

Men hva betyr “å tro å vår Herre Jesus Kristus”?

Går vi tilbake til det Greske og ser ordene kai pistis eis egō kyrios Iēsous så blir meningen av hva Paulus mener med å tro på vår Herre Jesus Kristus veldig tydelig. For ordene kai pistis eis egō kyrios Iēsous betyr å tro på og vise at du tror på hva Jesus sa og lærte oss, like mye som å tro på hva Jesus gjorde.

Rom 10:17

I Rom 10:17 skriver Paulus: ara pistis ek ek akoē akoē de ho akoē akoē dia rhēma Christos Christos som vi oversetter slik: “Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.”

Dette er heller ikke en gal oversettelse, men det er en veldig uklar oversettelse for hvordan skal vi forstå “ved Kristi ord”?

Om vi også her gå til det Greske, så skjønner vi hva det betyr. Her står det ikke ved Kristi ord men det står at forkynnelsen en hører er Kristi lære. 

Om vi da skal oversette Rom 10:17 direkte, så kan vi skrive det slik: Så kommer da troen av å høre Kristi lære forkynt.

Hva tro er

Paulus har forklart oss her i Rom 10:17 og Apg 20:21 at for han så er ordet pistis å tro å hva Jesus lærte oss, like mye som å tro på hva Jesus gjorde for oss.

Men dette forklarer allikevel ikke hva tro er eller hvordan vi tror.  For man kan tro på hva noen har sagt og lært uten at det har noen betydning for livet ditt. Eller man kan tro på hva noen har sagt og lært og fordi man tror velger man å innrette livet sitt etter den læren. Det eneste vi vet sikkert er at pistis kan ikke deles opp i seksjoner hvor du sier du tror på hva noen gjorde, men ikke hva de sa. Det er enten alt eller ingenting om du har pistis (tro).

Men om vi går til Apg 20 igjen, så finner vi ut hva tro (pistis) er og hvordan vi skal bruke vår pistis (vår tro).

I Apg 20:17 leser vi hvem Paulus snakker til i vers 21, det er de eldste fra menigheten i Efesus. Denne menigheten var i hovedsak sammensatt av ikke etniske jøder vokst opp i en kultur ikke så veldig ulik vår. De var vant med å være omgitt av flere guder og mange krefter som prøvde å fortelle dem hvilken veg som var rett. I Apg 20:21 minner Paulus dem på hva han forkynte den første dagen han traff dem. Han forkynte omvendelse til Gud og tro på hva Jesus lærte. Hadde han den gangen bare sagt “jeg vitnet både for Jøde og for Greker om omvendelsen til Gud” (slik som han sier til Kong Agrippa i Apg 26:20) så ville den fremtidige menigheten i Efesus spurt “hvilken gud skal vi omvende oss til?”, for det var mange potensielle guder i deres verden. Men fordi Paulus sier kai pistis eis egō kyrios Iēsous så forstår Efesus menigheten det slik: Dere omvender dere til den rette Gud ved å være lojal mot Jesu lære

Derfor forstår vi at tro for Paulus er lojalitet til hva Jesus vil og å la seg overtale av Jesu lære til å leve slik Jesus sa.

Men er tro/lojalitet til Jesu lære og omvendelse det samme?

Nei tro og omvendelse er 2 forskjellige Greske ord, så det er ikke det samme. Men man kan forklare dette slik; omvendelse er det synlige resultatet av å være lojal mot Jesu lære. 

Derfor blir det rett å si at om du tror på Jesus, så er din vilje til å leve ett omvendt liv og være lojal mot Jesu lære det synlige beviset på at du tror på Jesus.Derfor henger disse to sammen, selv om det er to forskjellige ord som beskriver to forskjellige ting. Da forstår man også med en gang hvorfor Jakob sier tro uten gjerninger er død, hvorfor Johannes sier den som er i Jesus må leve slik Jesus levde, hvor Paulus sa “imiter meg slik jeg imiterer Jesus” og hvorfor Jesus sier han ikke vet hvem de er de som kaller han for Herre men ikke gjør som han sier.

Hva frelse er

Paulus sin forståelse av frelse er veldig forskjellig av vår. Vi kristne tenker frelse = tilgivelse for synd, slippe unna helvete, en evighet i himmelen. Paulus ville vært enig i at dette er en del av frelsen men han ville vært spørrende hvorfor vi bare velger å fokusere på en del av det hele bildet.

For Paulus, så er frelse (sōzō) gjenopprettelse av det fysiske skaperverket som inkluderer våre fysiske kropper og denne gjenopprettelsen begynner når vi er ett med Jesus i hans død OG oppstandelse. Er vi ett med Jesus i hans oppstandelse, så er vi også ett med han i hans død. Da hang vi der på korset med Jesus, da ble våre synder sont med Jesu blod, da ble vi begravd med Jesus og vekket opp med Jesus til en nytt fysisk liv. Paulus sier det er kun en måte å være ett med Jesus på, det er ved å leve slik Jesus levde og imitere Jesu liv (1.Kor 11:1). Men legg merke til en ting; Paulus sier imitere Jesu liv, det betyr ALT av Jesu liv også Jesu lydighet til Toraen.

Legg merke til noe viktig her; Paulus sier frelsen som gjenopprettelse begynner når vi er ett med Jesus. Frelse (sōzō) er derfor for Paulus en prosess som begynner med vår enhet med Jesus og er ikke fullført før den dagen Jesus kommer tilbake og det nye Jerusalem kommer ned på jorden. Først den dagen vil vi arve vår frelse fullt ut sier Paulus, først den dagen er vi virkelig frelst og arvet våre nye fysiske kropper som fungerer slik Gud mente de skulle fungere.

Det som du sikkert skjønner er at frelse slik Paulus beskriver det er en lang prosess ingen av oss vet når tid Jesus kommer igjen. Derfor er det naturlig at mange av oss vil i mellomtiden dø og der er Paulus tydelig, den som dør mens han eller hun er i prosessen med å bli frelst, vil med sin ånd gå rett til himmelen. Men himmelen er ikke det endelige målet, himmelen er en mellomstasjon i påvente av at Jesus kommer igjen og himmelen (det nye Jerusalem) kommer ned hit på jorden.

Som du sikkert også skjønner, frelse er en prosess avhengig av vår lojalitet til Jesu lære. Så selv om frelse som prosess er en gave som vi ikke kan gjøre oss fortjent til, så er vår lojalitet til Jesu lære nøkkelen for å “åpne gaven”. Da sier det seg selv at om vi slutter å være lojal til Jesu lære, så kan vi selv stanse prosessen og kanskje til og med falle helt ut av den så vi aldri ser frelse.

Og som du sikkert også skjønner, selv om frelse er en prosess hvor det fysiske blir gjenopprettet, så er ingen av oss garantert full gjenopprettelse på denne siden av oppstandelsen. Derfor kan vi ikke si at det er helbredelse i forsoningen slik vi tenker på helbredelse. Men det er helbredelse i forsoningen slik Gud ser er best for oss. 

Hvordan skal vi da forstå Ef 2:8-9?

Vi kan da like gjerne oversette Ef 2:8-9 slik:
Fordi dere er lojale mot Jesu lære, så er Gud trofast og gir dere gjennopprettelsen som ble lovt til Abraham. Denne gaven av gjennopprettelse er ikke av dere selv, det er en Guds gave.
Ser du hva som er av nåde her?
Efeserbrevet sier når vi er lojale mot Jesu lære (dette er vårt ansvar som vi må gjøre) så gir Gud oss som gave den fysiske frelsen som ble lovt Abraham. Denne gaven er nåde, ren nåde som blir gitt oss fordi vi er lojale mot Jesu lære fordi Gud vil holde løftet han gav til Abraham. Derfor er dette en gave vi ikke fortjener, men som Abraham fortjente.
Hva betyr det å være lojal mot Jesu lære? Å gjøre som Jesus lærte oss og som vi alle vet; Jesus lærte oss å følge den skriftlige Tora (den skriftlige Moseloven).

Men hva da med korset?

Jeg er helt sikker på at noen av dere tenker nå; hvor er korset oppi dette, og hva med Jesu blod og soning for vår synd?
Som vi allerede har vært inne på, Paulus er veldig opptatt av viktigheten av at vi er ett med Jesus i Jesu død, begravelse og oppstandelse. For den som er ett med Jesus har fått sine synder tilgitt, gamle Adam er død og korsfestet så de er nå oppstått til ett nytt liv i Jesus. Men det er bare en måte å bli ett med Jesus på iflg.Paulus, og det er å leve slik Jesus levde ved å være lojal mot Jesu lære.
Så korset er der, vi kan ikke klare oss uten det. Men “inngangsporten” til korset ligger i vår lojalitet til Jesu lære og vår omvendelse, for da og kun da har vi frelsende tro. Da og kun da er vi ett med Jesu død på hans kors så hans blod kan sone vår synd. Da og kun da er vi ett med Jesus i hans oppstandelse til det nye livet.
Vi skjønner da at vår vanlige forståelse av Ef 2:8-9 er ikke feil i seg selv, men den er mangelfull og glemmer å ta med målet for vår frelse som er det nye Jerusalem her på jorden. Farene ved en slik mangelfull forståelse er at den kan i verste tilfelle føre til en død tro og mennesker med en død tro er ikke frelst.