Velkommen til vår serie i Romerbrevet.
Denne gangen tar vi for oss kapittel 11 og 12 hvor vi blant annet ser at Paulus sier rett ut: Hold Moseloven. Vi lærer også hvem Israel egentlig er, og hvorfor Gud ikke har forkastet sitt folk før Paulus avslutter med å vise oss hvordan Moseloven hjelper oss i motgang.
Trenger du at noen ber for deg? Profeti? Kontakt meg i dag uforpliktende.
1.Jeg spør så: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke!
Kapittel 10 sluttet med en konstatering av at Israel var ett stivnakket sta folk og derfor hadde Gud valgt hedningene for å gjøre Israel sjalu. Paulus forventer da at stråmannen vil spørre, «har da Gud forkastet sitt folk», nei ikke på noen måte sier Paulus og forbannet være den som måtte mene noe slikt.
Vers 1.fortsettelse, For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk, det folket han hadde vedkjent seg.
Beviset for at Gud ikke har forkastet sitt folk er, iflg.Paulus, han selv. Legg merke til noe veldig viktig Paulus så sier, han sier han er fortsatt en Jøde og en Israelitt. Så Paulus sier aldri om seg selv at han er blitt kristen bare fordi han har møtt Jesus, derimot sier han om seg selv at han er fremdeles den han alltid har vært; en jøde. Om vi da skal forstå Paulus, så må vi først forstå hvordan en jøde tenker kulturelt men også språklig.
Vers 2 fortsettelse Vet dere ikke hva Skriften sier i fortellingen om Elia, der han anklager Israel overfor Gud?
Paulus sin begrunnelse for hvorfor Gud ikke har forkastet Israel finner han i fortellingen om Elia.
3 «Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.» 4 Men hva er det guddommelige svaret han får? « Jeg har holdt sju tusen mann igjen som ikke har bøyd kne for Baal.»
Legg merke til vers 4, de som ikke har bøyd kne for Baal har ikke gjort dette fordi Gud har utvalgt dem til det.
5 På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud i sin nåde har utvalgt. 6 Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers var ikke nåden lenger nåde.
Gud har ikke forkastet Israel sier Paulus, selv om majoriteten er ett hardnakket og sta folk. Fordi slik som Gud gjorde med Elia og holdt igjen syv tusen mann som ikke har bøyd kne for Baal, slik har Han også utvalgt en rest av Israel. Disse er ikke utvalgt på grunn av noe de har gjort, de er utvalgt på grunn av nåde. Men selv om de er utvalgt på grunn av nåde, så (i likhet med Elia og de syv tusen) så viser deres utvelgelse seg i ett valg om å følge Moseloven fremfor tradisjon. Dette er identisk med de syv tusen, de var utvalgt til ikke å bøye kne og det at de var utvalgt viste seg i det at de sa nei til å bøye kne. Så nåde er aldri passivt i Paulus sin tankegang, nåde vil alltid vise seg i handling.
7. Hva så? Det Israel søker, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det. De andre er blitt forherdet,
De som er utvalgt har oppnådd å bli rettferdige for Gud fordi de følger Moseloven. Den rettferdigheten søkte Israel, men de søkte den på feil måte gjennom å lage sin egen lover og tradisjoner for å oppnå den rettferdigheten. De er blitt forherdet av dette sier Paulus. Når Bibelen sier noen er blitt forherdet, så henspeiler de på menneskets sinn som er blitt lukket. Så det Paulus egentlig sier her er at deres sinn er blitt så lukket at de vil ikke ta inn over seg sannheten.
8. slik det står skrevet:
Gud har gitt dem en sløvet ånd,
øyne som ikke ser, og ører som ikke hører,
helt til denne dag.
9 Og David sier:
La bordet deres bli en snare og en felle,
en snublestokk og en straff for dem.
10 La øynene deres bli formørket
så de ikke kan se,
og bøy deres rygg for alltid.
Fordi de er blitt forherdet, så har Gud overgitt dem til sin egen forherdelse og latt de få en sløvet ånd så de er utav stand til å forstå. Sagt på en annen måte, fordi de valgte vekk Guds rettferdighet så har Gud gitt dem det de vil ha og konsekvensen er straff og en sløvet ånd utav stand til å forstå, se og høre.
11 Så spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke!
Paulus forventer her at den første tanken vi skal få er dette: var de utvalgt til fall? Til det sier Paulus, slettes ikke, forbannet være den som måtte mene noe slikt.
vers 11 fortsettelse Nei, deres fall gjorde at frelsen kom til de andre folkene, og så skulle jødene bli misunnelige på dem.
Det at Israel falt gjør at frelsen kommer til de andre folkeslagene fordi de vil vende seg om til loven og bli rettferdig. Dette igjen vil gjøre resten av Israel misunnelige så de også vil søke Guds rettferdighet.
12 Når deres fall har ført til rikdom for verden og deres tap til rikdom for de andre folkene, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall?
Nettopp det at Israels fall fører til frelse for de andre folkeslagene vil til sist føre til at hele Israel blir frelst. Men som Paulus tidligere har sagt, de ekte Jødene er ikke de som er omskjært på kjød men de som har omvendt seg til Moseloven. De er omskjært på hjertet fordi de vil følge loven og bli rettferdige for Gud. Disse hedninger og Israelitter utgjør tilsammen Israel derfor vil tallet på hele Israel som til sist blir frelst være fullt tall selv om de vil bestå av en blanding av etniske jøder og etniske hedninger.
13 Jeg sier dette til dere som tilhører hedningfolkene. Så sant som jeg er hedningenes apostel, setter jeg min tjeneste høyt, 14 i håp om å kunne egge mitt eget folk til misunnelse og frelse noen av dem.
Gjennom å få flest mulig hedninger omvendt til Moseloven, jo flere etniske Jøder vil bli egget til misunnelse og frelst. Derfor setter Paulus sin tjeneste som hedningens apostel høyt.
15 Er det blitt til forsoning for verden at de ble forkastet, hva må det ikke da føre til at de blir godtatt? Jo, liv av død! 16 Er det første brødet hellig, er hele deigen hellig. Er roten hellig, er greinene det også. 17 Noen av greinene er nå brukket av
Individuelle Israelitter er brukket av treet fordi de ikke ville omvende seg til Guds rettferdighet gitt gjennom loven.
vers 17 fortsettelse og du som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant greinene og har fått sevje fra roten sammen med dem.
Ikke alle grenene er brukket av, men istedenfor har hedningene blitt en del av Israel som er roten og får næring fra den.
18 Men innbill deg ikke at du er bedre enn greinene! Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.
Du må aldri tro at kristne har erstattet Israel, eller at Israel er «satt på pause i kirkens tidsalder». Du er podet inn på Israels tre og det er kun 1 tre. Det er ikke ett tre for Israel og ett tre for hedninger, det er ett tre for alle sammen og det treet heter Israel. Så om du er podet inn ved tro vist i omvendelse, så er du nå en Israelitt og en jøde. Du må derfor ikke tro at du er bedre enn greinene eller tro du er adskilt fra Guds folk.
19 Kanskje du vil si: «Greinene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.» 20 Ja vel, men det var deres vantro som gjorde at de ble brukket av, og det er din tro som gjør at du blir stående. Vær ikke overmodig, men frykt Gud! 21 Sparte han ikke de naturlige greinene, skal han heller ikke spare deg.
Det var deres manglende lydighet som gjorde de ble brukket av men din lydighet som gjør at du blir stående. Vær ikke overmodig fordi du er podet inn, ha respekt for Yehovah. For om Yehovah brakk av de naturlige greinene så vil Han garantert brekke av deg også om du slutter å være trofast mot Han.
22 Så ser du at Gud er både god og streng – streng mot dem som er falt, men god mot deg dersom du holder fast på hans godhet. Ellers blir også du hugget av.
Her i vers 22 sier Paulus at nåde er ikke betingelsesløst. Nåde er avhengig av at du holder fast på det som Gud sier er godt, og det eneste Gud sier er godt er lydighet til Hans lov. Gjør du ikke det, så blir du også hugget av.
23 Men også de andre skal bli podet inn dersom de ikke holder fast på sin vantro. For Gud har makt til å pode dem inn igjen. 24 Du ble hugget av fra et vilt oliventre og mot naturen podet inn på et godt tre. Hvor mye mer skal ikke da de naturlige greinene kunne bli podet tilbake på sitt eget oliventre?
Men også de Israelittene som er hugget av kan komme tilbake igjen om de omvender seg i tide. For om vi som er hedninger blir podet inn i Israel, hvor mye mer skal da ikke Gud pode inn igjen de naturlige greinene.
25 Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv: En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall. 26 På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet:
Fra Sion skal redningsmannen komme,
han skal ta bort gudløsheten fra Jakob.
27 Dette er min pakt med dem
når jeg tar bort syndene deres.
En del av Israel er blitt forherdet fordi de valgte vekk den skriftlige Moseloven til fordel for sine tradisjoner og lover. Da gav Gud dem opp til det de ville ha og gjorde dem forherdet. Dette skal få lov til å pågå til alle folkeslagene (de som er ikke etniske jøder) har omvendt seg og blitt podet inn. På denne måten gjennom hedningene vil Yehovah holde sin pakt med Israel så hele Israel (etniske hedninger og etniske jøder som er omvendt) skal bli frelst. For som det står, fra Sion skal redningsmannen (som vi vet er Jesus) komme og ta bort gudløsheten fra Jakob (Israel). Dette skjer når Israel omvender seg og kommer tilbake til Guds rettferdighet som er den skriftlige Moseloven.
28 På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen.
Fordi de hørte evangeliet men de ville ikke adlyde evangeliet ved å snu om fra lovløshet til lov, så er de blitt Guds fiender. Men konsekvensen av det er at hedningene får frelsen.
Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud, for fedrenes skyld.
Selv om de er forherdet så er de allikevel elsket av Gud, ikke pga noe de har gjort, men pga Abraham, Isak og Jakob (fedrene).
29 For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.
Gud angrer ikke på at Han utvalgte seg Israel
30 Dere var en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått barmhjertighet fordi de andre var ulydige.
Før, når vi var hedninger så var vi ulydige. Men nå er vi blitt lydige og innpodet på treet og fått barmhjertighet fordi Israel som var utvalgt ble ulydige.
31 På samme måte har de nå vært ulydige, men den barmhjertighet dere har fått, skal føre til at også de nå får barmhjertighet.
Men den frelsen vi får vil til sist lede til at de (Israel) får barmhjertighet
32 Gud lukket alle inne i ulydigheten for å kunne forbarme seg over alle.
Vår ulydighet gjør Guds godhet større når Han gjennom utvelgelsen av oss viser sin nåde og gir oss omvendelse fra lovløshet til lov.
33 Å, dyp av rikdom
og visdom og kunnskap hos Gud!
Hvor uransakelige hans dommer er,
hvor ufattelige hans veier!
34 Hvem kjente Herrens sinn,
og hvem var hans rådgiver?
35 Hvem ga ham noe først
så han skulle få noe igjen?
36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting.
Ham være ære i all evighet! Amen.
Vi kan ikke forstå hvorfor Gud gjør det slik (lukker alle inne i ulydighet), men ved det vi kan forstå er at alt kommer fra Han, ved Ham og til Ham er alle ting. (vers 36)
1.Derfor (fordi alt kommer fra Han, ved Han og til Ham) formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.
Legg merke til at Paulus sier her vi må selv bære kroppen frem som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det er en avgjørelse vi må ta, det er ikke noe som andre gjør for oss, vi har ansvaret for å gjøre dette. Og når vi gjør det, så skal det være vår åndelige gudstjeneste.
2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.
Vi gjør vår åndelige gudstjeneste ved å ikke innrette oss etter den nåværende verden og dens levemåte, men ved å la vårt sinn fornyes. Det Paulus sier her er at vi har ansvaret selv for å omvende oss så vårt sinn kan fornyes. Og når vi gjør det (omvender oss) da kan vi dømme hva som er Guds vilje, det gode som er til glede for Gud og fullkomment, det som er Guds lov. Så det Paulus sier her er at omvendelse fra lovløshet og ulydighet tilbake til lov og rettferdighet gir oss Guds lov (Moseloven) skrevet på våre sinn så vi kan vite hvordan vi skal leve etter den.
3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, utenom det som er nødvendig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.
Fordi vi lever etter loven så skal vi alltid huske på at vi da er ett med Messias (1.John 2:6). Men vi må aldri bli fristet til å gjøre noe som ikke står i loven, derfor må vi ikke tenke for store tanker om oss selv utover det som er nødvendig. Vi må alle huske at Gud har forskjellig kall til den enkelte av oss.
4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. 5 På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer.
Fordi vår lydighet forener oss med Kristus som er treet så er vi alle ett men allikevel forskjellig med forskjellige oppgaver. Fordi vi er alle ett, så er vi alle avhengig av hverandre og hverandres tjeneste.
6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen, 7 den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise, 8 og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede.
Fordi vi alle har forskjellig tjeneste og derfor forskjellige gaver, så må hver og en av oss gå i de gavene vi har fått.
9 La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode.
Kjærlighet iflg.Paulus er å leve etter den skriftlige Moseloven, å avsky det onde er å avsky alt som Moseloven forbyr. Derfor skal vi holde oss til loven som er god.
10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.
Direkte sitat fra Moseloven som sier vi skal elske våre søsken og sette de andre høyere enn oss selv.
11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren!
Vi tjener Herren ved å følge Hans lov, Moseloven.
12 Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen.
Selv om det tar tid før du ser bønnesvaret og frelse, så gi ikke opp og husk at du vil få svar fordi du holder loven.
13 Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. 14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke. 15 Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. 16 Hold sammen i enighet. Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke. 17 Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker. 18 Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. 19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. 20 Men:
Er din fiende sulten, så gi ham mat,
er han tørst, så gi ham drikke.
Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.
21 La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!
Alt fra vers 13-21 er direkte sitater fra Moseloven.
