10 februar 2022
Series: Romerbrevet

Rom 13 og 14

Speaker: Ernie Hume

Velkommen til vår serie i Romerbrevet.

Vi nærmer oss nå slutten på brevet og skal i dag se på kapittel 13 og 14.

Her i kapittel 13 og 14 skal vi både lære hva Paulus sier om styresmakter og vår lydighet til dem, men vi skal også finne ut hvorfor Paulus i det ene øyeblikket kan si at vi blir rettferdige ved holde loven for så tilsynelatende å si i Rom 14 at alt er rent og alt er tillatt.

Så før vi åpner Bibelen vår i Romerbrevet 13, så vil jeg minne deg om at jeg vil gjerne be for deg/profetere til deg helt uforpliktende. Kontakt meg i dag på messenger eller e.post.

1.Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud.  2 Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot det Gud har bestemt, og de som gjør det, skal få sin dom.  3 For de som styrer, skal ikke skape frykt hos den som gjør det gode, men hos den som gjør det onde. Vil du slippe å frykte myndighetene, så gjør det gode, og du skal få ros. 4 Styresmakten er en Guds tjener, til beste for deg. Men gjør du det onde, har du grunn til å være redd. For styresmakten bærer ikke sverd uten grunn, men er Guds tjener som skal fullbyrde hans straff over den som gjør det onde.  5 Derfor er det nødvendig å være lydig, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld.  

Romerbrevet 13 1-3 er ett av mange steder i Bibelen som gjennom historien ofte ble brukt for å legitimere ondskapsfulle statslederes makt. Og om vi skal være ærlig, så kan man lett forstå disse versene slik siden vers 1 sier det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud og vers 2 sier man skal adlyde de uansett. Men problemet med en slik forståelse finner vi i vers 3, for her står det den som styrer skal skape frykt hos den som gjør det onde og vers 4 sier styresmakten er en tjener for Gud. Derfor forstår vi at her snakker vi om styresmakter som styrer på vegne av Gud og deler Guds syn på hva som er ondt og hva som er godt. Når vi da vet fra Bibelen at Gud sier Moseloven er god og alle som ikke adlyder Moseloven gjør ondt, så forstår vi at vers 1-3 kan ikke brukes for å legitimere ondskapsfulle statslederes makt. Så meningen bak versene 1-3 er at vi skal være lydige mot de myndigheter som styrer og opprettholder Moseloven som standard for hva som er rett og godt. Og så lenge vi holder Moseloven, så gjør vi godt og har ingen grunn til å frykte. Men gjør vi noe Moseloven forbyr, så sier vers 4 vi har god grunn til å frykte. Derfor skal vi være lydige sier Paulus i vers 5, ikke bare fordi vi er redd for å bli straffet men fordi samvittigheten sier det er rett.

Når vi vet dette, så vet vi at vi kan ikke bruke Romerbrevet 13:1-3 som bevis for at vi skal godta alt som kommer fra våre statsledere uansett. Vi skal kun være lydige mot våre statsledere når de opprettholder Moseloven.

6 Betal også skatt av samme grunn. For myndighetene er Guds tjenere og har ansvar for alt slikt.  7 Gi alle det du skylder dem. Betal skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, vis respekt for den som skal ha respekt, gi ære til den som skal ha ære.

Når vi vet hva versene 1-5 betyr, så er det enkelt å si at vi ikke skal betale skatt til våre nåværende myndigheter fordi det er ingen regjeringer som egentlig styrer noe som helst land etter Moseloven. Men en slik tankegang slås i stykker av vers 7 som sier vi skal gi til alle uansett som vi skylder noe til, skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, respekt og ære til de som skal ha det.

8. Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven.  9 For disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, eller hvilket bud det så er, sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv. 10 Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven.

Om vi elsker vår neste, så har vi oppfylt loven, men hva betyr det egentlig å elske?

Om du spør ett utvalg kristne fra 10 forskjellige kirkesamfunn i Norge hva det betyr å elske, så får du 10 forskjellige svar. Men når Paulus skriver Romerbrevet, så skriver han til en gruppe mennesker som veldig godt vet hva Moseloven sier. Vi ser dette i vers 9 hvor Paulus ramser opp noen bud også sier han “eller hvilket bud det så er”. Så iflg.Paulus er det kun 1 måte å elske på, og det er slik Moseloven viser oss. Om du ikke vet hva Moseloven sier, så kan du heller ikke vite hva det vil si å elske sin neste. Om du ikke vet hva det vil si å elske sin neste, så vet du ikke hvordan du skal oppfylle loven og gjøre godt.

11 Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro. 12 Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning. 13 La oss leve sømmelig som på lyse dagen, ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, strid og misunnelse. 14 Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekker begjær.

Her i vers 12 sier Paulus rett ut; frelsen nærmer seg så omvend dere nå og gjør lovgjerninger så dere blir kledt i Herren Jesus Kristus ved å imitere hans liv. (1.John 2:6) Så hva Paulus sier her, er hva han sa tilbake i Rom 2, 3 og 10, vår frelse er avhengig av omvendelse fra lovløshet til lov.

1.Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker.  2 Én har en tro som tillater ham å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker.  3 Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. Gud har jo tatt imot ham.  4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, er hans herres sak. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe.

Når vi skal forstå hva Paulus sier her, så er det viktig å huske på en ting, Romerbrevet er ikke ett brev skrevet til alle kristne til alle tider under alle situasjoner. Det er ett brev skrevet inn i en bestemt kontekst og ofte som svar på spørsmål stilt til Paulus i brever vi ikke lengre har.  Derfor kan vi ikke lage systematisk teologi basert på 1 brev eller deler av det siden vi ikke har det brevet/brevene Paulus svarer på.

Men det betyr ikke at Romerbrevet ikke er aktuelt for oss, vi må bare ha dette i tankene så vi har rett grunnlag for å forstå Paulus her. Vi må også være på vakt mot føleri, for mange kristne vil si at de føler dette gjelder mat generelt og derfor kan vi spise alt vi vil. Vi må aldri noen gang sette føleri og følelser over hva vi faktisk vet om Bibelen, det er fryktelig farlig.

Så hvordan skal vi forstå Rom 14? Ved å lære litt om hva menigheten i Roma slet med.

Det vi vet om menigheten i Rom er at den bestod av Jøder og Hedninger som var kommet til tro på Jesus som sin Messias. Vi vet at menigheten fulgte Moseloven (den skriftlige) som sier fat kosher mat må være slaktet på rett måte, ellers kan vi bli urene. Denne regelen skapte ett stort problem for både Jøder og Hedninger fordi når de kjøpte slakt av rene dyr på markedet i Roma så kunne de ikke vite sikkert om det kjøttet på ett tidspunkt hadde vært i kontakt med en uren kilde. For å løse dette så delte menigheten seg i to. Noen valgte å spise kun grønnsaker for å være helt sikker på ikke å spise urent kjøtt ved ett uhell, andre valgte å spise kosher kjøtt og samtidig tro at Yeshua (Jesus) ville gjøre dem rituelt rene om de skulle være uheldig og uvitende spise urent kjøtt. Disse to grupperingene i menigheten hadde begynt å se ned på hverandre og dømme hverandre. Til det sier Paulus at de må ikke dømme hverandre, om en velger å play it safe ved bare spise grønnsaker så skal de ha lov til det. Om en velger å spise kosher mat som kanskje kan være rituelt uren og tro Jesus (Yeshua) renser dem om de er uheldige, så skal de ha lov til det.

 5 Én gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt overbevist om sitt syn.  

Menigheten i Roma hadde blitt sterkt påvirket av Romersk kultur hvor enkelte ukedager var innvidd til Romerske guder de ble sett på som mer viktig enn andre dager. Det hadde derfor oppstått en splittelse i menigheten hvor de hadde begynt å krangle om hvilke ukedager var best til å be på, handle på, arbeide på. Til dette sier Paulus at ukedager er ikke en del av Moseloven, så der må hver enkelt gjøre som de selv ser rett å gjøre uten å dømme andre som gjør motsatt.

Når vi vet denne historiske bakgrunnen så forstår vi at vers 5 handler ikke om sabbaten eller Yehovahs høytider, derfor er dette ikke en invitasjon fra Paulus til å flytte Sabbaten eller holde de høytider vi selv vil.

6 Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.  7 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.

For det viktige sier Paulus at enten du spiser grønnsaker, kjøtt eller holder bestemte ukedager så ærer du Gud når du gjør det. For så lenge vi gjør det Moseloven sier vi skal, så er Gud med oss i alt også når vi spiser bestemt mat eller holder bestemte dager.

  Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.  9 Det var derfor Kristus døde og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde. 10 Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol, 

Så lenge vi gjør det Moseloven gir oss lov til, og vi er forsont med Yehovah gjennom Yeshuas Blod, så hører vi Herren til. Hører vi Herren til og gjør som Han sa, så skal vi alle en dag dømmes for hvordan vi har levd våre liv. Da har ikke vi rett til å dømme vår bror eller søster for noe som i utgangspunktet ikke er viktig og som heller ikke er forbudt iflg.Moseloven.

11 for det står skrevet:
 Så sant jeg lever, sier Herren,
 for meg skal hvert kne bøye seg,
 og hver tunge skal bekjenne Gud.
12 Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap *for Gud•.

Her i vers 11 så siterer Paulus Jesajah 45:21. Jesajah 45 sier Jøder og hedninger er ett i Yehovah. Men siden vi er ett og derfor Israelitter gjennom vår lydighet til loven og forsoning gjennom Blodet, så skal vi alle en dag legge frem regnskap for hvordan vi har levd og dømmes deretter. Fordi vi alle skal dømmes av Gud, så har ikke vi rett til å dømme en bror eller søster for noe som ikke er viktig.

 13 La oss ikke lenger dømme hverandre! Døm heller slik: Ingen må få sin bror eller søster til å snuble og falle.

Vers 13 her ett direkte sitat fra 3.Mosebok 19:14 som viser at Paulus absolutt så på Moseloven som aktuell.

3.Mosebok 19:14 sier “du skal ikke forbanne en døv person eller få en blind person til å snuble ved å sette en hindring for han, frykt Yehovah din Gud!” Paulus sitt poeng her er at den bror eller søster som dømmer en annen bror eller søster for noe som ikke er viktig (i dette tilfellet om man skal ta sjangsen på å spise kosher mat som kanskje er blitt urent og om man skal holde en bestemt dag i uka som mer viktig enn andre) bryter dette budet fra 3.Mosebok 19:14. Det at Paulus her opprettholder 3.Mosebok 19:14 viser oss at Paulus mente vi skulle fortsatt holde Moseloven.

14 I Herren Jesus vet jeg sikkert og visst at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent.

Vers 14 her går tilbake til vers 1-4 hvor Paulus sier at så lenge vi spiser kosher mat, så er det uviktig om den er uren eller ikke. Så om du velger å play it safe og bare spise grønnsaker fordi du ikke kan vite om det kosher kjøttet du kjøper på markedet i Roma er rituelt rent, så har du rett til å velge å spise bare grønnsaker. Men om du tenker at du ikke kan vite om det er urent, og du satser på at Jesus vil rense deg om du spiser noe urent ved ett uhell, så har du rett til å ta det valget. Da kan du vite sikkert at Jesus vil rense deg for det.

Derfor vet vi at vers 14 handler ikke om matlovene, det handler om kosher mat om den er rituell ren eller ikke.

15 Hvis du sårer din bror eller søster med det du spiser, går du ikke fram med kjærlighet. Den som Kristus døde for, må ikke du føre i fortapelse med det du spiser.

Menigheten i Roma bestod av Jøder og hedninger som sammen trodde på Jesus som sin Messias. For Jødenes del, så hadde de vokst opp med Moseloven og visste alt om den. For hedningenes del, så visste de at det fantes en lov som het Moseloven men ikke så mye mer. Når de (hedningene) ble en del av menigheten, så bragte de med seg inn sine gamle vaner og skikker som blant annet innebar å spise ikke kosher mat som svinekjøtt. Når Jødene i menigheten så hedningene som nettopp var blitt frelst spise ikke-kosher mat, så ble de dypt fornærmet men også forvirret for hvordan kunne hedningene gjøre dette når Moses sa vi ikke skulle gjøre det. Til dette sier Paulus: Omvend dere  fra å spise ikke-kosher til å spise kosher så dere ikke sårer dere Jøder og hedninger som er brødre og søstre som allerede lever som de skal. Derfor er dette ikke ett vers som gir oss lov til å spise hva vi vil, men derimot motsatt, ett vers som sier vi må aldri spise hva vi vil og om vi insisterer på å gjøre det så synder vi.

 16 La ikke det gode dere eier, bli utsatt for spott.

I vers 15 har Paulus sagt at hedninger må begynne å spise kosher av hensyn til de i menigheten som allerede gjør det.

Her i vers 16 sier Paulus at Jøder og hedninger som allerede spiser kosher må ikke forlange og kreve at hedninger skal begynne å spise kosher.

For selv om vi skal spise kosher, og selv om det er syndig ikke å gjøre det, så må valget om å spise kosher komme fra ett villig hjerte som gjør det av kjærlighet til Gud og ikke fordi det kreves av dem. Men om de krever at de skal spise kosher, så bryter de både med dette prinsippet i Bibelen men også med budet om å elske sin neste som seg selv.

Så vers 16 er heller ikke en tillatelse til å slutte å spise kosher, men det er en oppfordring til at avgjørelsen om å spise kosher må bli tatt ut fra egen fri vilje ikke fordi de er under tvang.

17 For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd. 

For det som er viktig er ikke at vi mekanisk følger en lov, men at vi følger loven fordi vi vil og av kjærlighet til Gud.

18 Den som tjener Kristus på denne måten, er til glede for Gud og blir respektert av mennesker.

For om vi gjør det slik (følger loven av kjærlighet til Gud og av egen fri vilje) så er vi til glede for Yehovah og vi får ett godt vitnesbyrd blant de ufrelse.

19 Så la oss strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet.

For den som lever etter loven av kjærlighet til Gud vil ikke dømme sin neste, det vil bygge opp fellesskapet og gi fred.

20 Riv ikke ned Guds verk på grunn av mat. Alt er nok rent, 

Når Paulus sier at alt er nok rent, så mener han ikke at vi har lov til å spise hva vi vil fordi alt er rent. Det han mener er at alt er skapt rent. Men selv om alt er skapt rent, så velger Gud senere å si at noe er rent eller urent uten at det forandrer menneskets, dyrets eller tingens fysikk.

men det er galt om et menneske spiser slik at det blir årsak til fall. 21 Derfor er det riktig å la være å spise kjøtt, drikke vin eller gjøre noe annet som fører din bror til fall. 22 Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke dømmer seg selv på grunn av det han velger. 23 Men den som spiser med tvil, er dømt fordi det ikke skjer i tro. Alt som ikke skjer i tro, er synd.

I vers 20 og 21 snakker Paulus om det samme som i vers 15 og 16. Når hedninger blir frelst så må de slutte å spise ikke-kosher,men de som er frelst og spiser kosher må ikke dømme de nyfrelste fordi de ikke enda har omvendt seg.

Når Paulus i vers 22 snakker om tro, så mener han tro fra ett Hebraisk perspektiv og ikke hellenistisk. Tro ifra ett Hebraisk perspektiv vil alltid uansett vise seg i handling, så om du tror på Jesus så vil din tro vise seg i en vilje til å gjøre som Jesus sa i tillegg til å tro på Hans død, begravelse og oppstandelse.

Når vi tror på Jesu lære og viser at vi tror ved å leve slik Han sa, så vil vi alle ha forskjellig type tro. Noen har studert Hans lære og vet alt hva Han sa og lever deretter, andre igjen vet at Han sa vi skulle holde sabbaten og spise kosher men ikke så mye mer. Så den som vet mye (har stor tro) skal ikke dømme den som vet lite (har svak tro). Og den som vet mye (har stor tro) skal ikke skryte av hvor stor tro han har (hvor mye han vet).  Men som Paulus også sier i Romerbrevet, og senere Efeserbrevet, de som har stor tro (vet mye) er gitt oppgaven å disippelgjøre og lære de som har liten tro (vet lite). Men dette skal de gjøre uten å dømme de som har liten tro (vet lite) og de som vet lite (har liten tro) skal ikke dømme de som vet mye (har stor tro.) Så dette Paulus sier her er ikke en beskjed om at vi ikke skal lære av hverandre, men det er en beskjed at vi skal ikke dømme hverandre fordi vi er på forskjellige stadier i vår vandring med Jesus.

Det Paulus sier i vers 23 kan best oversettes slik: Den som følger loven (Moseloven) fordi han er tvunget til det synder fordi han har ikke noe tro (vilje til lydighet). Men alt vi gjør må bli gjort utifra ett villig hjerte som selv tar avgjørelsen om å ville være lydig mot Yehovahs lov.

Med andre ord, Gud vil du skal følge loven fordi du elsker Han ikke fordi du blir tvunget til det. Og om du følger loven fordi noen tvinger deg til det, så synder du.

Neste gang skal vi ta for oss de to siste kapitlene i Romerbrevet før vi begynner på Korinterbrevene.