Velkommen til vår serie i Romerbrevet.
I dag skal vi se på kapittel 5 og 6. Men før vi går igang, så vil jeg minne om at du som trenger forbønn og/eller profeti, kan kontakte meg uforpliktende via messenger eller e.post.
La oss nå åpne Bibelen sammen på Romerbrevet 5:1
1.Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
Som du sikkert husker fra kapittel 3 og 4, så handler rettferdiggjørelsen ved tro først og fremst om omvendelse. Når vi tror på Jesus, så viser vi at vi tror med omvendelse til Hans lære. Han lærte oss å følge Moses sin skriftlige lov, så om vi tror på Jesus, så viser vi at vi tror med å følge Moseloven. Da vil vår tro (i mangel av ett bedre ord) «aktivisere» Jesu Blod til soning for vår synd og vi kan ta imot korsets gjerning så vi får fred med Yehovah. Da er vi blitt rettferdige ved tro og vi har fått fred med Gud fordi vi følger Jesus som Herre OG som offer for vår synd.
Legg også merke til hvordan Paulus ordlegger seg her, han sier vi skal ha fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Når han ordlegger seg slik, så setter han Gud Fader i autoritet over Jesus, samme som Jesus selv sier i evangeliene at Hans Far er større enn Han, Hans Far er Hans Gud og vi skal gå gjennom Jesus for å komme til Hans Far.
2 Gjennom ham (Jesus) har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.
For hver den som omvender seg til Jesu lære og blir forsont med Yehovah gjennom Jesu Blod, har fått adgang til nåden og nåden gir oss håp om en dag å gå inn det lovede landet som er det nye Jerusalem.
3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, 4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.
Men vi er ikke der enda i det nye Jerusalem, det er bare ett håp om hva som kommer. Og mens vi er her, i denne verdenen, så vil vi bli utsatt for lidelse fordi verden rundt oss liker ikke at vi lever etter loven. Men når lidelsen kommer, så skal vi ikke se på de som en dårlig ting. Derimot skal vi glede oss over lidelsen, være stolt av den, fordi den får oss til å søke mer mot Yehovah og stole på Han.
Dette Paulus sier her er samme som Peter, Jakob og Jesus sier. Når vi lever rettferdig så vil vi måtte lide for det. Men når vi lider for det, så skal vi glede oss over at vi er funnet verdige til lide vænære for Yehovahs navns skyld. Vi skal se på lidelsene som en god ting sier de fordi de skjerper vår tro og pusher oss nærmere ett håp om det nye Jerusalem.
5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.
Vi kan være trygge på dette håpet fordi Yehovah har vist sin kjærlighet til oss ved å gi oss sin Hellige Ånd som en nedbetaling og garanti på hva vi skal arve (Efeserbrevet 1). Derfor så skuffer ikke dette håpet, for hver den som har omvendt seg og blitt forsont med Yehovah gjennom Blodet, har fått Den Hellige Ånd som garanti på hva som kommer.
For håp skuffer ikke den som virkelig har omvendt seg og blitt forsont med Yehovah gjennom korset. For han eller hun kan vite helt sikkert at Yehovah elsker han gjennom Den Hellige Ånd som er gitt oss som en garanti på det håpet vi en dag skal få se bli innfridd. (Ef 1)
6.Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.
Mens vi ennå var i synd og nektet å holde loven, så døde Kristus for oss når tiden var inne.
7 Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god. 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
Det er slik vi vet at Gud elsker oss. Han sendte Yeshua (Jesus) til å dø for oss mens vi ennå var syndere så hver den som omvender seg tilbake til loven kan få sine synder sonet. Når vi da omvender oss tilbake til rettferdighet (som er den skriftlige loven) og lar oss forsone med Jesu Blod som offer, så får vi enda ett bevis på Hans kjærlighet i Den Hellige Ånd.
Men legg også merke til hvordan Paulus også her sier det er Gud og ikke Jesus som har vist sin kjærlighet til oss. Så Paulus sitt fokus er ikke så mye på hva Jesus har gjort for oss, men hva Yehovah har gjort for oss.
9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! 10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!
Om vi nå tar imot Hans kjærlighet i korset og omvender oss så vi tar imot Hans kjærlighet i Den Hellige Ånd, så vil vi være forsont og frelst. Legg merke til i hvilken rekkefølge Paulus sier de forskjellige delene av frelsen skjer; Blodet forsoner oss men Hans liv frelser oss. Du kan være frelst men ikke forsont, forsont men ikke frelst. Om du vil ha del i det håpet vi har om det nye Jerusalem, så må du være både forsont og frelst. Derfor må du ha både loven og korset i ditt liv sier Paulus.
11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen
Og fordi vi har begge deler både loven og korset, så kan vi ha vår stolthet i Gud som i sin kjærlighet har gitt oss både forsoningen i Hans Sønns Blod og gaven i Den Hellige Ånd.
Det er en ting her som er viktig å legge merke til, Paulus sier vår stolthet skal være i Yehovah som har gitt oss forsoningen i Hans Sønns Blod og gaven i Den Hellige Ånd. Vår stolthet skal ikke være i Jesus som er den som døde for oss. Dette er enda en bekreftelse på at Paulus er enig i forståelsen av Jesus som i lavere autoritet enn Faderen og som at vårt mål er å ha en relasjon til Faderen, en relasjon vi bare kan få gjennom Jesu lære, død og oppstandelse.
12.Synden kom inn i verden på grunn av Adam, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet. 13 Det var synd i verden også før loven kom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov. 14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam. Adam er her et motstykke til ham som skulle komme.
Hvem syndet i Edens hage?
Vår første tanke og svar er Eva, for var Eva som spiste. Men her ser vi at det er feil, for iflg.Paulus, så var det Adam som var årsaken til at synden kom inn i verden og ikke Eva.
Hvorfor sier Paulus at årsaken til syndefallet var Adam og ikke Eva?
Fordi Adam var den som hadde fått overlevert ansvaret i Edens hage med ett klart bud som egentlig ikke kan misforståes: ikke spis frukten på dette treet. Når Eva blir skapt, så hadde Adam ansvaret for å fortelle sin kone hva Gud hadde sagt var ikke lov å gjøre. Vi vet ikke hvorfor det skjedde, men av en eller annen grunn, så velger Adam å si til Eva at de ikke kan spise av frukten men de kan heller ikke ta på treet.
Hvorfor Adam følte det nødvendig å legge til «ikke ta på treet» vet vi ikke. Men vi ser konsekvensene av det, for når slangen spør Eva «har Gud virkelig sagt» så svarer Eva hva hun har hørt av Adam. Fordi hun svarer med Adams ekstra bud, så får slangen makt over Eva til å friste henne til å bryte det opprinnelige budet «ikke spis.»
Så vi ser klart fra 1.Mosebok hvordan synden kom inn i verden fordi Adam la noe til Guds lov, og Eva trodde på og handlet på hva Adam sa. Vi har alle i større eller mindre grad gjort hva Adam gjorde, lagt noe til Guds bud som igjen har vekket synden i oss så vi har endt opp med å bryte det egentlige budet. Konsekvensen av dette ble fysisk død for alle mennesker fra Adam og til Moses.
Så sier Paulus noe interessant som vi sjeldent tenker over, fra vers 13. Her sier han at loven har ikke alltid vært, men selv om den ikke har vært, så var det synd i verden før den kom. Sagt på litt mer moderne måte, selv om loven ikke var fysisk gitt på Sinai, så var det allikevel mennesker som brøt den før loven ble gitt. Men fordi loven ikke var gitt enda til Moses, så blir den ikke regnet som synd før Moses fikk steintavlene.
Dette må vi ikke forstå som at om Paulus sier loven ikke eksisterte før Sinai, fordi vi vet fra Johannes 1 at den har alltid vært. Og vi vet fra 1.Mosebok at Abraham var rettferdig for han trodde på loven og fulgte den. Men det må forstås slik som det blir sagt, den var ikke gitt i skriftlig form før Sinai fjellet derfor ble heller ikke synd tilregnet før den tid.
Men selv om dette er tilfelle, så sier Paulus at døden som er en konsekvens av lovbrudd hersket fra Adam og til loven ble gitt, også over dem som ikke hadde begått Adams synd.
Akkurat dette er noe vi kristne bør stoppe opp og tenke litt over, fordi vi lærer at alle har syndet fra Adam fordi alle mennesker har arvet hans syndige natur. Men her sier Paulus at det er noen som ikke har syndet slik som Adam. Hva mener Paulus egentlig her?
Vi husker hva Adams synd var? Adams synd var at han la noe til Guds bud. Så det Paulus sier her er at det var noen fra Adam og til Moses som ikke la til noe til Guds bud og som derfor ikke gjentok Adams synd. Men selv om det er sant, så sier Paulus at også de levde under konsekvensene av Adams synd som er død.
Også er det en annen ting Paulus sier her som er litt spesielt. Han sier døden hersket fra Adam til Moses. Hva betyr egentlig det? For det kan høres ut som om det var mulig å få evig liv etter Moses fikk loven?
I Gamle Testamentet, etter at loven er gitt, så sier Yehovah «jeg har satt for deg liv eller død, velg liv» når Han oppfordrer Israel til å leve etter loven. Så det er ikke noe tvil om at den som lever etter loven er garantert evig liv, så lenge han ikke i utgangspunktet har bevisst brutt den. Så det Paulus egentlig sier her er at fra Adam og til Moses, så kunne ingen få evig liv. Men fra Moses, så kunne alle som vil få evig liv om de bare vil følge loven. Men siden alle Paulus sine brever må ses under ett, så vet vi fra andre brever at han sier ingen har hatt ønske om å oppnå evig liv etter loven så alle har valgt den vekk. Derfor har alle blitt kuttet vekk fra Yehovah og trenger forsoningen i Jesu Blod. Derfor er det Paulus sier at det er ikke noe galt med loven i seg selv, den kan gi evig liv. Men den kan kun gi evig liv for de som ikke har begått bevisst synd som er noe vi alle har gjort og derfor trenger vi alle forsoning.
15.Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus.
Nåden har Paulus forklart allerede hvordan vi får del i; omvendelse fra lovløshet til lov som gjør at vi kan bruke Jesu Blod til offer for oss.
16 Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt. 17 Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.
For om vi tar imot loven og korset (rettferdigheten og forsoningen) så får vi eie livet og får herredømme ved den ene Jesus Kristus.
18.Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. 19 Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige.
Her setter Paulus Adam opp i kontrast mot Jesus. Han sier at slik Adam var ulydig med å legge noe til Guds lov og Guds bud, som førte til fall og synd. Slik skal Jesu lydighet i liv og lære gjøre oss rettferdige om vi viser vår tro på Jesus ved omvendelse og vi imiterer Hans liv istedenfor å imitere Adams liv.
20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. 21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
Loven som ble gitt på fjellet kom til for å gjøre vår synd større, men der vår synd ble stor, der ble nåden desto større fordi vi ser mer behov for omvendelse og forsoning. Men om vi omvender oss og lar oss forsone, så står vi i nåden som vil herske i våre liv og garantere oss evig liv.
1.Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større?
Paulus sin stråmann stiller så spørsmålet, skal vi da fortsette å synde så nåden kan bli større?
Det er jo også i vår tid mennesker som vil tenke slik at vår synd gjør Guds nåde større, så derfor vil de heller rose seg av sin synd og hva de ikke kan klare. Til dem, og til stråmannen, så sier Paulus i vers 2.
2.Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?
Måtte den som mener noe slikt være forbannet sier Paulus, for om vi er korsfestet med Han ved tro, så er vi døde fra synd hvordan kan vi da fortsette å synde?
Når vi leser vers 2 her, så må vi ha i tankene at Paulus sin forståelse av synd er lovbrudd. Altså sagt på en annen måte, det Paulus egentlig sier her, er at den som er korsfestet med Jesus kan ikke fortsette å bryte Moseloven. Men han sier også at dette skjer ikke automatisk, dette er noe du må gjøre selv. Du må selv velge å se deg som død med Jesus så du er levende for rettferdige lovgjerninger.
Paulus forventer at hans lesere ikke vil være enige, så han går videre i vers 3 med å forklare hvorfor vi ikke kan fortsette å bryte Moseloven.
3.Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4.Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.
For sier Paulus, om du ble døpt til Kristus Jesus så ble du døpt til Hans død. Da er du død med Han, begravet med Han og oppreist fra de døde til å leve og vandre i ett nytt liv og en ny måte å leve på. Hva er det nye livet Paulus snakker om her? Paulus svarer selv på dette i vers 5.
5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.
Det nye livet skal være likt Jesu sitt liv. Så om vi er død, begravd, oppreist med Jesus så er vi oppreist til å leve ett liv slik Han lever sitt liv. Dette er identisk med hva Jakob og Johannes sier og hva Paulus selv sier senere til Korinterne, om vi lever i ett med Jesus så plikter vi å leve slik Han levde. Om Han holdt loven, så må vi holde loven, ellers lever ikke vi det nye livet.
6.Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden. 7.For den som er død, er befridd fra synden. 8.Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham. 9.Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer; døden har ikke lenger makt over ham. 10 For døden han døde, den døde han for synden, én gang for alle, men livet han lever, det lever han for Gud. 11 På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus.
For å underbygge det han nettopp har sagt, så minner Paulus på at om vi virkelig tror Jesus døde for oss, så ble vi korsfestet med Han og fri fra synd. Paulus sier selv at synd er lovbrudd, så han mener m.a.o at vi er fri fra å leve som kriminelle i Guds øyne og befridd fra det. Men om vi da virkelig er døde med Jesus, så vet vi sier Paulus, at vi skal leve med Jesus. For når Kristus er oppreist fra de døde, så lever Jesus nå til ære for Yehovah. Og på samme måte som Jesus sitt hovedmål nå er å bringe ære til Yehovah ved å holde Moseloven, så skal vi som er levende med Jesus bringe ære til Yehovah med holde Moseloven.
12 La altså ikke synden herske i den dødelige kroppen deres, så dere følger kroppens lyster. 13 Og still ikke lemmene deres til tjeneste for synden, som våpen for urett. Men still dere selv og lemmene deres til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett. For dere var døde, men er blitt levende. 14 Synden skal ikke herske over dere, for dere står ikke under loven, men under nåden.
For å understreke hvor viktig dette er, så sier Paulus at vi må aldri på noen måte la synd herske i våre dødelige kropper. Vi må ikke tjene synd sier Paulus, vi må heller gjøre det som er rett og tjene rettferdighet. Vi vet at Paulus definerer synd som lovbrudd og rettferdige gjerninger som å holde den skriftlige Moseloven. Så da forstår vi at det Paulus egentlig sier her er at vi må ikke tillate oss selv å bryte Moseloven lengre, vi må gå inn for å holde den fra nå av. Og grunnen til at vi skal gjøre det sier Paulus, er fordi vi er nå under nåden.
15 Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
Paulus forventer at stråmannen nå vil tenke: Fordi vi er under nåde og ikke under lov, skal vi da synde?
Paulus svarer også her med å si forbannet være den som måtte mene noe slikt. Det å være under nåde gir ikke tillatelse til å bryte Moseloven sier Paulus og forklaringen gir han i vers 16.
16 Vet dere ikke at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver? Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller slaver under lydigheten, og det fører til rettferdighet. 17 Men Gud være takk! Dere som før var syndens slaver, er nå av hjertet blitt lydige mot den lære som dere ble overgitt til.
For hvordan kan vi si at vi skal fortsette å bryte Moseloven når vi er under nåden? For da blir vi igjen slaver av synden sier Paulus og det fører bare til død. Men om dere er lydige mot den lære som er overgitt til dere (legg merke til at Paulus sier ikke; lydige til troen på korset. Han sier lydige til den lære som er overgitt dere og den læren er iflg Paulus: hold Moseloven) så er dere slaver av rettferdigheten.
18 Dere ble satt fri fra synden og er blitt slaver for det som er rett – 19 jeg bruker et bilde fra dagliglivet fordi dere er svake, av kjøtt og blod. Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for urenhet og urett, og det førte bare til mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett, så dere kan bli hellige. 20 Den gang dere var slaver under synden, var dere fri fra det som er rett.21 Hva slags frukt høstet dere da? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død.22 Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv.23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
Paulus sier her vi er slaver av rettferdigheten fordi Jesus med sitt Blod har kjøpt oss fri fra vår tidligere kriminelle live. Han betalte for oss med sitt Blod for at vi skulle tilhøre Han og være ett med Han. Paulus, Johannes, Jakob, Peter er alle enige om at eneste måten vi kan være ett med Han på er ved å leve våre nye liv slik Han lever sitt liv. Han lever sitt liv i full lydighet til Moseloven, det har Han alltid gjort og det gjør Han fremdeles iflg.Hebreerbrevet. Om Han lever sitt liv slik sier Paulus, så må vi som er frikjøpt med Hans Blod også leve slik og det vil gi oss evig liv i Kristus Jesus vår Herre.
