Salme 112

 I salme 112:1-3 fra Norsk Bibel 88/07 leser vi

«1.Halleluja! Salig er den mann som frykter Herren, som har sin store glede i hans bud.  2 Hans slekt skal bli mektig på jorden, de oppriktiges ætt blir velsignet.  3Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferdighet står fast til evig tid.»

På Hebraisk sier vers 1 at den som elsker Moseloven fordi de vil vise Yehovah ære og respekt vil være lykkelig under alle forhold. Legg merke til det siste; salmen lover oss ikke ett problemfritt liv men den lover oss at vi vil være lykkelig og tilfreds midt i problemene om vi elsker Moseloven. Dette er identisk med hva Jesus selv sier i Matt 6:25-34, den som velger å leve etter Moseloven vil aldri ha noe grunn til å bekymre seg for alle hans behov blir møtt under alle forhold.

I vers 2 er den som elsker Moseloven lovt en stor slekt, og om de også velger å elske Moseloven, så vil de få alle sine behov møtt og være lykkelige og tilfredse under alle forhold.

Vers 3 oversetter vi som å ha velstand og rikdom. Det er ikke galt i seg selv, men velstand og rikdom har forskjellige betydninger fra kultur til kultur. På Hebraisk så er betydningen av de to ordene å ha mer enn nok og aldri mangle noe. Derfor er ikke dette et løfte om at man blir en billionær, men det er ett løfte om at man vil alltid ha mer enn nok og aldri mangle noe selv om man utad sett i verdens øyne er regnet som de fattigste fordi man ikke kan leve i luksus.

Vers 4. Et lys går opp i mørket for de oppriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig.

Når jeg leser vers 4 på Norsk, så får jeg en veldig generell og litt uklar forståelse som går omtrent slik: Er jeg oppriktig så vil et lys gå opp i mørket, også om jeg nådig, barmhjertig og rettferdig. Men jeg sitter igjen med mange spørsmål, hva slags lys? Hvordan kan jeg være oppriktig? Hva betyr det å være nådig, barmhjertig og rettferdig?

Men leser jeg vers 4 på Hebraisk så blir meningen krystallklar:

Den som elsker loven går av og til gjennom mørket, men selv i mørket lover Yehovah å frelse oss og vise vegen ut i lyset igjen.

Så vers 4 er brutalt ærlig; livet som kristen er ikke lett men Yehovah lover å frelse oss ut så lenge vi elsker loven.

Vers 5 og 6. Lykkelig er den mann som forbarmer seg og låner ut, han fører sine saker med rettferdighet.  6For han skal ikke rokkes til evig tid. Den rettferdige skal være i evig minne.

Også her i vers 5 sitter man igjen med en veldig generell og merkelig forståelse etter å ha lest dette på Norsk. For man kan få inntrykk av at Bibelen sier man blir lykkelig av å låne ut. Men da må man spørre, låne ut hva og til hvem?

Om vi derimot leser vers 5 på Hebraisk, så kommer meningen mye klarere frem; lykkelig er den mann som gjør som loven sier og låner ut til de som har behov. Om du kjenner hva loven sier, så vet du at det er forbudt å låne ut på bekostning av dine behov og behovene til din familie. Så om du gjør som loven sier og låner ut til de som har behov, så gjør du det aldri om det går utover deg selv og din familie.

Så i vers 6, så kan man få det feilaktige inntrykket at den rettferdige skal aldri noen gang oppleve noe vondt. Men på Hebraisk, så står det at når den rettferdige opplever vonde ting, men da skal han stå gjennom det uten å knekke. Fordi han blir stående i prøvelsene, så skal han ha ett evig minne og ett godt rykte.

Sagt på en litt mer «folkelig» måte: Det å elske loven betyr ikke at du får ett enkelt liv. Men det garanterer at når vanskelighetene kommer, når det vonde skjer, så knekker du ikke under presset men blir stående. Og fordi du blir stående og kan vitne om at Yehovah er med deg i vanskelighetene, så vil livet ditt være ett vitnesbyrd om Guds godhet mot de som elsker Hans lov.

7.Han skal ikke frykte for onde nyheter, hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren. 

Mange ganger kan man mistolke vers 7 og tro det er løfte om at den som setter sin lit til Herren skal ikke frykte for onde nyheter, fordi det vil ikke ramme han. Men om vi leser dette på Hebraisk, så står det noe helt annet; for da ser vi det står: Den som elsker loven skal gå gjennom samme prøvelser som alle andre, høre de samme onde nyhetene som alle andre, men i motsetning til alle andre ikke kjenne på frykt fordi han stoler på Yehovah.

8. Hans hjerte er trygt, han frykter ikke. Til sist skal han se med lyst på sine fiender.  

Fordi han elsker loven, så vet han at Yehovah vil hjelpe han gjennom det onde, derfor er han uten frykt. Fordi han er uten frykt, så vil han til sist få se frelse fra sine fiender.

9.Han har strødd ut, han har gitt de fattige. Hans rettferdighet står fast til evig tid, hans horn skal løftes høyt med ære. 

Han lever etter loven, og gir til de som har behov. Han er rettferdig fordi han lever etter loven, og skal derfor æres høyt.

 10. Den ugudelige skal se det med harme, han skjærer tenner og tæres bort. Det de ugudelige ønsker, blir det ingenting av. 

Den ugudelige er han som forkaster Moseloven men ønsker å ha en relasjon til Yehovah på sine egne premisser. Han skal se på med harme hvordan den som elsker loven blir æret og hjulpet av Yehovah.