For noen år siden, så jobbet jeg i en av Nordens store bedrifter innenfor service. Som tradisjon er i alle bedrifter, så får de ansatte en julegave fra ledelsen. Noen måneder før jul, så kom en selger som var en kompis av en i ledelsen, på besøk og demonstrerte en ny type magnet teknologi mot smerter og stive muskler. Det yrket jeg jobbet i den gangen var til tider veldig fysisk krevende og kunne gi mye smerter i kroppen, Vi både prøvde selv og så hvordan de magnetene virket og skjønte dette var ikke humbug. Dette var ekte saker, så ble vi alle veldig ivrige og ønsket å kjøpe de.
Etter som ukene gikk mot jul, så begynte ett rykte å gå blant oss ansatte at årets julegave ville bli slike magneter. Jeg husker ikke hvem som begynte det ryktet, men den som satte ut det ryktet hadde overhørt det fra noen som hadde overhørt det, så det var helt sikkert. Når så årets julegaver ble delt ut, så var vi alle helt sikre på at der skulle det ligge ihvertfall en slik magnet. Fikk vi magneter? Nei, vi fikk ett par sokker til hver ansatt. Jeg tror vi alle skjønte og forstod at bedriften ikke hadde råd til å kjøpe de magnetene til alle ansatte, men det å gi noen billige sokker i julegave var for oss alle veldig skuffende og vi følte oss ikke veldig verdsatt av ledelsen. Her hadde vi gledet oss til magneter, så fikk vi sokker og vi ble skikkelig skuffet.
Nå var dette en død ting vi fikk i julegave som ikke egentlig hadde noen stor betydning for oss. Ingen døde av det, ingen ble syke og livene våre fortsatte som før. Vi var litt misfornøyde for en stund, men neste år, gjorde ledelsen opp for det og gav oss noe finere. Men av og til, så opplever vi alle skuffelser som har en stor betydning for oss og som virkelig påvirker livene våre. Kanskje vi har søkt på en jobb vi virkelig har lyst på og trenger, som vi er helt sikre vi vil få, men som vi ikke fikk. Kanskje vi frir til noen, men hun eller han sier nei og vi kastes ut i bunnløs kjærlighetssorg. Eller kanskje det er legen som sier at prøvene viser at behandlingen ikke virker, og det er ikke noe mer de kan gjøre for deg eller noen du er glad i.
Av og til, så byr livet på slike skuffelser som har en stor betydning for oss. Skuffelser hvor vi har gått i lang tid og ventet på noe, vi har vært helt sikre og til og med stått i tro for noe, men så skjer det ikke. Det kan ha en stor betydning og være veldig traumatisk for oss når vi har store forventninger som ikke blir innfridd.
Er du frelst? Født på ny ved Jesu Blod? Bedt Jesus inn i hjertet ditt? Da forventer du å gå til himmelen når du dør.
Ingen av oss vet når vi skal dø, vi kan dø i dag, og vi kan dø om 120 år fra nå. Men om vi er kristne, frelst og født på ny, så har vi den sikkerheten og forventningen at vi vil våkne opp i himmelen. Men hva om…hva om du tar feil? Hva om dine forventninger ikke blir innfridd? Kan det skje? Hvordan kan det skje?
Den ultimate skuffelsen måtte være å forvente himmelen, men istedenfor hører du Jesus si «Gå bort fra meg ! Jeg vet ikke hvem du er! Du som har forkastet min Torah.» (Matt 7:21-23)
I Matteus 7:21-23, så ser vi en gruppe kristne som har gjort alt rett slik vi har fått det fortalt fra talerstolen. De har bedt i Jesu navn, de sier at Jesus er Herre, de har til og med drevet ut onde ånder i Jesu navn. Disse menneskene har nettopp dødd, når de døde, så forventet de å møte Jesus som ønsker dem velkommen hjem. Men istedenfor hører de «gå bort fra meg! Jeg vet ikke hvem dere er! Dere som har forkastet min Torah!».
Når du leser Matteus 7:21-23 på Gresk, så skjønner du at det de sier til Jesus er sagt i ytterste desperasjon, i bunnløs fortvilelse og dyp skuffelse. Til det svarer Jesus «Gå bort fra meg! Jeg kjenner dere ikke! dere som forkaster min Torah!»
Her i Matteus har du en gruppe mennesker som har bedt Jesus inn i hjertet sitt, bekjenner Han som Herre og Frelser. De har vitnet om Jesus, drevet ut onde ånder i Jesu navn, bedt med frelse til mange, sett mirakler skje i Jesu navn. De er kanskje ikke så forskjellig fra deg? For du har bedt Jesus inn i hjertet ditt, du tror Han er din Herre og din Frelser. Som en aktiv kristen, så har du vitnet om Jesus, vært aktiv på møter, ber ofte og ser bønner besvart. Når denne gruppen med mennesker, og du når den tid kommer, skal dø, så forventer dere himmelen. Dere tenker slik «bare ett lite ubehagelig øyeblikk akkurat i dødsøyeblikket, også fred og glede for en evighet i himmelen.» Men…når dere åpner øynene og ser Jesus så smiler Han ikke, Han ønsker dere ikke velkommen hjem, istedenfor sier Han «Gå bort fra meg! For jeg vet ikke hvem dere er! Dere som forkaster min Torah.»
Kan du forestille deg den skuffelsen det må være å høre Jesus si de ordene? Her har du levd hele ditt liv som en trofast kristen, forventet himmelen, også får du helvete istedenfor? Men ikke bare det at du må være for alltid i helvete, du er der og vet at alle de som du vitnet til om passiv tro på Jesus vil en dag komme dit også. De vil oppleve samme skuffelse som deg etter å ha levd ett helt liv som aktiv kristen og du har ingen måte å advare de på.
Om du leser dette, så betyr det at du er fremdeles i live og er du fremdeles i live, så har du fremdeles en mulighet til å snu om i tide. Du har fremdeles en mulighet til å velge å gjøre det Yeshua (Jesus) lærte oss, å velge å følge Moses og tro på at Yeshua døde for deg. Bibelen sier, i Johannes 3:16, Romerbrevet 1-11, at om du gjør det så vil du aldri få høre de forferdelige ordene fra Jesu munn. Du vil aldri oppleve den skuffelsen, men det er helt 100% ditt valg. Dette er ditt ansvar, ditt valg å velge hver dag fra nå og for resten av ditt liv og følge Moses. Det betyr ikke bare følge de moralske budene, men også alt annet som du kan følge uten å måtte være i tempelet eller i Jerusalem. Da kan du ikke spise ribbe på julaften og svinekotelleter på Søndag, for uren mat er avskyelig for Yehovah. Da kan du ikke ignorere Sabbaten lengre fra Fredag kveld-Lørdag kveld.
Du har ett valg å ta, vær sikker på at du tar det rette valget så du ikke blir skuffet den dagen du dør.
