Det er ganske enkelt å merke forskjellene mellom vanlig kristen forkynnelse, og hva som faktisk står i Bibelen. F.eks, vi ser Jesus si ting som gå bort fra meg fordi jeg kjenner der ikke, dere som har forkastet min Torah (Matt 7:21-23), vær da perfekt slik deres Far er perfekt (Matt 5:48). Men fra talerstolen i Nordiske menigheter hører vi «alt er bare nåde, Jesus kom for å fri oss fra den syndige Torah, vi kan ikke følge Guds Torah fordi det er umulig.»
Når man ser disse forskjellene, og man skjønner at Guds Sønn er veldig uenig med majoriteten av kristne forkynnere i dag, så er jo valget lett. Da velger man å høre på Guds Sønn Jesus Kristus, for Guds Sønn er Guds Sønn mens en forkynner er ett vanlig syndig menneske.
Spørsmålet som da gir seg selv er dette, forventer Bibelen syndfrihet?
Det enkle svaret er nei, Bibelen forventer ikke syndfrihet.
Hvordan vet vi det helt sikkert,fordi det høres slik ut om man leser f.eks Matt 5:48?
I Toraen (den skrevne Moselov) så står det helt klart i Leviticus 17 at den ekte Yehudi (en Yehudi er en som tilber Yehovah, i vårt språk vil vi si en Jøde) vil komme til å begå ubevisst synd. Og i Lev 17, så leser vi at når man begår ubevisst synd, så kan man reise til tempelet ofre for sin synd og blodet fra bukker og kalver vil forsone deg med Yehovah.
Det er derfor teologisk feil det vi har hørt opp gjennom årene at blodet fra bukker og kalver bare kunne «dekke over» synd, Bibelen sier klart at det tok synden vekk. Men Bibelen sier også at det var kun ubevisst synd den tok vekk.
Så hva er forskjellen mellom bevisst og ubevisst synd?
Slik som vi snakket om i går, så er all synd synd. Men av og til, så må man synde for at ikke noe verre skal skje. Som f.eks, om noen bryter seg inn i huset ditt (det vi på Engelsk kaller for en home invation) og spør deg om du er alene, så lyver du vist du sier at kona di ligger under senga i andre etasje for å være i sikkerhet fra innbruddstyven. En løgn er en løgn og en løgn er en synd, selv om du sier en løgn for å berge hennes liv. Men om du forteller sannheten, så setter du henne i fare og utsette henne for voldtekt og kanskje drap. Det å gjøre noe som kan føre til at et annet menneske mister livet og må lide er en verre synd enn å fortelle en løgn. Så om du må velge mellom de to tingene, så velger du naturlig å lyve fremfor å fortelle sannheten.
Når du da velger å lyve, så har du allikevel syndet og det er en synd som må sones for. Dette er det som kalles for ubevisst synd, ubevisst synd er en samlebetegnelse for alle de tingene vi bevisst gjør for at noe verre ikke skal skje men også alle de tingene vi gjør uten å ville det som vi ikke en gang husker i løpet av en dag. For mennesket gjør mange gale ting som vi ikke er klar over, men som Yehovah vår Gud ser og Han er klar over.
Alt dette må sones for, men fordi det er ubevisst synd, så kan det sones for i Gamle Testamentet ved bruk av offerlovene i Leviticus 17.
Hva er da bevisst synd?
Bevisst synd er å å velge å bryte Moseloven uten at du må ta ett slikt valg for at ikke noe verre skal skje. Som f.eks, Moseloven sier at vi ikke skal spise svinekjøtt. Vist du valgte bacon og svinepølser selv om du vet at Moseloven forbyr det, men du velger å spise det bare fordi du har lyst på det, så er det bevisst synd. Ett annet eksempel, Moseloven sier at vi ikke kan bruke penger på en Sabbat. Vist du valgte å ignorere dette og du gikk på shopping på en Lørdag, så er det bevisst synd.
Bevisst synd kan ikke sones under den gamle pakt, men heller ikke under den nye pakt.
Så vi ser hvordan Moseloven ikke forventet syndfrihet, men den forventet at vi ikke skulle begå bevisst synd.
Skjedde det i gamle dager at mennesker begikk bevisst synd? Ja, det skjedde, og Paulus sier i Romerbrevet at de som begikk bevisst synd måtte leve med loven forbannelse for resten av sin tid. Hva er loven forbannelse? Det er å vite at man har valgt å synde og ikke kan gjøre det om igjen, som f.eks røveren på korset. Han visste at hans kriminelle fortid var en bevisst synd, så han visste at det ikke var mulig å endre på dette han var evig fortapt.
Men når han møter Jesus på korset, så skjønner han at Guds lam for første gang i historien gir han ett engangstilbud. Nå kan all bevisst synd sones for 1 gang om man vil omvende seg fra sin synd å ta imot Yeshuas blod. Den ene røveren gjorde dette, den andre gjorde det ikke, så den ene ble frelst den andre gikk fortapt.
Det er dette som er forskjellen mellom det vi kaller for «den gamle pakt» og det vi kaller for den nye pakt. I Gamle Testamentet og i Ny Testamentet, så kan blodet fra bukker og kalver forsone oss med Yehovah vår Gud for ubevisst synd men kun for ubevisst synd. I gamle og ny testamentet, så kan ikke bevisst synd sones for før Yeshua dør. Men når Yeshua dør på korset, så tilbyr Yehovah tilgivelse for all bevisst og ubevisst synd gjennom Hans død.
Så den eneste forskjellen før og etter korset er at nå kan all bevisst synd forsones gjennom omvendelse og tro på Yeshua blod.
Men, som vi leser i Hebreebrevet, så er dette ett 1 gangs tilbud. Om vi tar imot Yeshua, omvender oss fra synd, også begår bevisst synd så er vi evig fortapt. Vi kan kun sone bevisst synd 1 gang, det er derfor Jakobs brev og Johannes brevene sier at den som er ekte frelst kan ikke synde. Det betyr ikke at den som er ekte frelst ikke kan begå ubevisst synd, det betyr at den som er ekte frelst kan ikke bevisst synde.
Derfor er det ikke noe grunnlag i Bibelen for tanken om syndfrihet, men det er ett stort grunnlag i Bibelen for å si at den som er ekte frelst kan aldri begå bevisst synd og forbli frelst.
Så kommer noe viktig: Flertallet av kristne i Norden i dag tror all mat kan spises, og vi kan gjøre hva vi vil på en lørdag som å gå på shopping eller tjene penger.
Bibelen er veldig klar på at dette er en synd, det er en synd å spise uren mat, det er en synd å bruke eller tjene penger på en Lørdag.
Har da alle kristne i Norden syndet bevist når de spiser bacon og shoppet på en Lørdag?
Det spørsmålet kan bare du selv svare på egentlig, fordi det er bare du som vet motivet for at du har spist bacon og shoppet på en Lørdag.
Vist motivet ditt var uvitenhet, fordi du i en periode av ditt liv stolte på ett syndig menneske som sto på en talerstol og fortalte deg hva Bibelen sa, så er ikke det bevisst synd.
Vist motivet ditt var at du visste hva Bibelen sa, du var ikke i tvil om at dette gjaldt for deg, men du bare hadde så lyst på den bacon stripsen og du måtte ha den genseren den Lørdagen, så er det bevisst synd.
Flertallet av dere som leser dette faller inn i den første kategorien, dere har gjort det av uvitenhet og egentlig latskap. Latskap fordi dere har ikke giddet å lese så mye i Bibelen og dere lar derfor pastoren deres fortelle dere hva som står i Bibelen. Så lenge det er av uvitenhet, så er det ikke bevisst men ubevisst synd. Men nå, som du vet hva Bibelen sier om dette, så har du ikke noen unskyldning for å synde lengre.
Nå vet vi at Bibelen ikke forventer syndfrihet, men vi vet at Bibelen sier vi vil fortsette å synde ubevisst etter vi er frelst. Dette vil være både synder begått av uvitenhet som vi ikke en gang husker, men også synder vi har valgt å gjøre for å forhindre en verre synd.
Bibelen sier i Leviticus at når vi begår ubevisst synd, så må det sones for. Vi må til tempelet i Jerusalem, vi må ofre på alteret ett dyr. Så her har vi jo ett problem, for tempelet er jo borte.
I Ny Testamentet, så løses dette problemet for oss, for der står det i 1.Johannes 1:9 og Hebreerbrevet, at vi som har tatt imot Yeshua som vår Herre og Frelser har Han som øversteprest i det himmelske tempelet. Tempelet på jorden er borte, men tempelet i himmelen er fremdeles der og vår øversteprest Yeshua er i tempelet akkurat nå og oppfyller alle de lovene i Moseloven som omhandler ofring i tempelet for våre synder og for prestene.
Så når vi synder ubevisst, så skal vi iflg 1.Johannes 1:9, omvende oss fra vår synd. Vi omvender oss ved å bekjenne i bønn vår synd, også at vi har begått synd vi ikke husker også erklærer vi vår bestemmelse om å slutte med det å gå tilbake til å følge Hans Torah. Dette kombinert med tro på Yeshuas død for våre synder oppfyller kravene i Moseloven om soning og ofring for våre ubevisst synd og sikrer vår forsoning. Når vi gjør dette, så tar Yeshua sitt Blod i det himmelske tempelet inn i det aller helligste og soner for oss iflg Hebreebrevet.
Så slik vi har sett, så sier ikke Bibelen at vi skal være syndfrie. For det Yeshua sikter til i Matt 5:48 og 7:21-23 er kjærlighet til Han og Hans Fars lov vist i lydighet mot Toraen. Vi viser dette ved å følge alle Toraens bud, inkludert hvordan vi skal sone for vår ubevisste synd og ved å flykte langt vekk fra bevisst synd. Da er vi perfekte, da overgår vår rettferdighet fariseernes og da holder vi Hans Torah slik Hans barn skal gjøre.