Paulus, kristne og tidsreiser

november 11, 2020
Series: Bibel

Speaker: Ernie Hume

Tror du tidsreiser er mulig? Kan vi i 2020 hoppe inn i en tidsmaskin også reise så langt vi vil inn i fremtiden eller så langt vi vil tilbake til fortiden? Så vidt meg bekjent, så er tidsreiser fremdeles science fiction når dette skrives, tidsresier er bare mulig i fantasiens verden. Vi lever enda i en lineær tidsforståelse hvor vi har fortid, nåtid og en mulig fremtid. Derfor så vet vi alle, at om vi skal forstå menneskenes utvikling, så må vi forstå den lineært.

April 1940 går Adolf Hitler til angrep på Norge og Danmark, etter noen måneder, så velger begge land å overgi seg hvor en 5 år lang okkupasjon begynner. Vist vi som lever nå i 2020 skal forstå hva som hendte den gangen og hvorfor begge land til sist overgav seg, så er vi nødt til å forstå historiske forhold i 1940. Vi er nødt til å studere og lese oss opp på ting som forsvarsbudsjetter, hva de visste den gangen, hva de trodde ville skje og andre politiske og samfunnsmessige forhold. Det er slik vi bevarer integritet og historisk intellektuell ærlighet, vi lar fortiden fortolke seg selv utifra sine forhold. Vist vi derimot tror på tidsreiser, så kan man begynne å stille idiotiske spørsmål som hvorfor brukte ikke Norge og Danmark F16 fly i kampene mot tyskerene. For jet jagere ville jo lett ta overhånd på fly som Junkers 52, Focke Wulf, Messerschmidt og Heinkel 111? Men som vi alle vet, tidsreiser er en umulighet og den første jetjageren kom ikke før på 50 tallet. Det er derfor ingen seriøse historikere, eller seriøse mennesker som ville tenkt slik om krigen.

Det er ingen seriøse kristne som ville tenkt slik om krigen heller, fordi vi alle vet enten vi er kristne eller satanister, at historien er lineær og tidsreiser er en umulighet. Men når det kommer til bibellesning og bibelforståelse, så virker det som de fleste kristne tror Paulus hadde evnen til å reise i tid.

Når Paulus i 2. Tim 3:16-17 skriver at hele skriften er innåndet av Gud, så vil de fleste kristne i Norden forstå dette som Gamle OG ny testamentet. Når vi leser Paulus sine brever sammen med evangeliene, Jakob, Johannes og Peters brever, så forstår vi det som at alle disse skrev med gudommelig inspirasjon. Om dette var en korrekt forståelse, så måtte alle apostlene hatt mulighet til å reist 400 år frem i tid og hentet med tilbake ett ferdig trykt ny testamente. Men, som vi alle vet, tidsreiser er en umulighet i år 2020 og tidsreiser var en umulighet den gang også.

Det ville gå flere 100 år fra Paulus skrivr 2.Tim 3:16-17 til det fantes ett Ny Testamente. Det er derfor en historisk umulighet at Paulus kunne ha ment Ny Testamentet eller sine egne skrifter. Når Paulus skriver 2.Tim, så sikter han til Gamle Testamentet.

Om tidsreiser er en umulighet, så kan ikke vi overse dette og samtidig påberope oss intelektuell ærlighet i vår bibelforståelse.

Men det er flere viktige sider ved dette også, spørsmålet om Paulus og apostlenes autoritet.

Trodde Paulus og Apostlene at de skrev ett tillegg til Bibelen? Sagt på en annen måte, var deres skrifter hellig skrift når de levde?

2.Tim 3:16-17 og det vi vet om de første kristne gjør at vi må si nei. De visste ikke at de skrev ett tillegg til bibelen og de så ikke på sine egne skrifter som hellig skrift. Så hvorfor er da akkurat disse brevene og akkurat disse evangeliene med i Bibelen? Og hvorfor behandler vi Apostlene med en slik autoritær forståelse som vi gjør når vi sier de skrev hellig skrift?

Pga den katolske kirke.

Hele den katolske kirke bygger på tanken om apostolisk suksesjon, og tar du vekk læren om apostolisk suksesjon, så tar du vekk pavens autoritet. Apostolisk suksesjon er avhengig av at Paulus hadde en gudommelig autoritet som apostel, om Paulus ikke hadde en gudommelig autoritet som apostel, så er det heller ikke noe grunnlag for apstoloisk suksesjon og hele katolske kirke har plutselig ikke noe makt.

Så hva er en apostel i Bibelen?

I Hebraisk forståelse, så er en apostel en misjonær. Ville vi i dag sett på en misjonær som en som skrev eller underviste med gudommelig autoritet? Nei, og den gangen, så ble heller ikke misjonærer sett på som en som underviste eller skrev med gudommelig autoritet.

Hvordan kan vi forstå Paulus sine skrifter som gudommelig inspirerte skrifter, når han selv aldri så på seg selv om gudommelig inspirert? Om vi ikke er katolikker, så kan vi ikke forstå Paulus sine skrifter som skrevet med apostolisk gudommelig inspirasjon.

Hadde Paulus og de andre en spesiell autoritet?

Bare i den forstand at Yeshua (Jesus) var den som kalte dem og utnevnte dem direkte.

Men hva ble de utnevnt til?

Vist du leser misjonsbefalingen, så står det faktisk ikke «gå og gjør alle folkeslag til displer ved å lære dem at jeg døde for dem.» Istedenfor, så står det «Gå og gjør disipler av alle folkeslag og lær dem hva jeg har befalt dere.»

Oppfattet du den forskjellen?

Vi kristne tolker misjonsbefalingen som «gå og gjør disipler av alle og fortell dem at jeg døde for dem.» Så vi går ut, vi vitner om at Jesus døde for oss, og vi sier «vist du bare vil tro blir du frelst, men alt er av nåde, vi er under nåde ikke lov.». Misjonsbefalingen derimot sier: Gå og gjør disipler av alle folkeslag og lær dem hva jeg har befalt dere.»

Hva var Jesu lære?

Matt 23:2-3, Johannes 14, Matt 6:25-34, Jesus lærte sine apostler å følge Moses skrevne lov, det vi kaller for Moseloven.

Så om vi skal være lydige mot misjonsbefalingen, så må vi lære folket å følge Moses for det er det som gjør folk til disipler.

Det i dette vi finner Paulus og de andre sin autoritet, at de er bærere av Jesu lære og har som oppgave å fortelle andre om hva de skal gjøre for å bli displer. Det er ikke i det at Paulus skrev under gudommelig inspirasjon.

For det er ganske merkelig å se hvordan vi har f.eks mange pinsevenner som er sterkt kritisk til katolisismen, men de har ikke noe problem med å tro på katolsk lære som f.eks apostolisk suksesjon når de tror Paulus hadde en tidsmaskin som gjorde han istand til å skrive med guommelig inspirasjon.

Hvorfor er da Ny Testamentet som det er? Hvorfor har vi ikke med clement brevene, evangeliet etter Thomas, Maria evangeliet m.m? Og hva med Enoks bok?

Når ny testamentet ble samlet, så var det først Marcion av Synope som bestemte hva som skulle være i ett ny testamente. Marcion var en vranglærer som fulgte læren til Simon Magus i apostlenes gjerninger, så kirkefedrene lagde sin versjon av ny testamentet for å motvirke Marcions vranglære. Hadde kirkefedrene rett i de skriftene de samlet? Det er ingenting i det Ny Testamentet vi har i dag i lutheranske bibler som er en motsetning til gamle testamentet, men det betyr ikke at det ikke kunne vært andre ting tatt med.

Det vi må huske på er at budet om ikke å legge til eller ta fra Guds ord, gjelder kun det som er Guds inspirert. I hele Bibelen så er det kun Gamle Testamentet som er Guds inspirert, og åpenbaringsboken. I Ny Testamentet, så er det kun åpenbaringsboken og de ordene vi vet Yeshua sa som er en direkte profetisk åpenbaring fra Yehovah. Så om man skal måle i autoritet, så er det kun Gamle Testamentet, åpenbaringsboken og de ordene som Yeshua sa som har gudommelig autoritet og derfor er det kun disse som faller inn under forbudet mot å legge til, endre eller ta vekk fra Guds ord.

Alt annet i Ny testamentet er skrevet av mennesker og må forstås dithen også, som skrevet av mennesker. Men siden det er skrevet av mennesker og ikke av Gud, så må Gamle Testmanentet, hva Yeshua sa og åpenbaringsboken ha en større autoritet. Da må alt hva Paulus sier, alt hva Jakob, Johannes og Peter sier leses i lys av Yeshuas ord, Gamle Testamentet og åpenbaringsboken. Vist vi forstår Paulus, Jakob, Johannes eller Peter som å være uenige med Gamle Testamentet, hva Yeshua sa og åpenbaringsboken, så må vi være villig til å innrømme at vi tar feil i måten vi leser Bibelen på, rive brevene deres ut av bibelen vår eller bli katolikker.

Hvorfor? Fordi Jakob, Johannes, Peter og Paulus var mennesker som ikke talte eller skrev under gudommelig autoritet.

Men dette viser oss også at dispensasjonalismen er feil.

Dispensasjonalismen er den mest vanlige læren i kristen Norden som sier at vi nå er i kirkens tidsalder, så det Jesus sa og det som skjedde før korset var til de under loven så det gjaldt da men ikke nå fordi nå er vi under nåden. Dispensasjonalismen er avgudsdyrkelse siden det gjør Paulus sine brever til gudommelig åpenbaring, noe vi vet han ikke hadde og aldri sa han hadde.

Siden tidsreiser er og blir en umulighet, og siden Peter, Jakob, Paulus og Johannes ikke er gud eller påsto å ha skrevet med gudommelig autoriet, så kan vi ikke lese Bibelen slik flertallet av evangelikalske kristne gjør. Vi kan ikke godta den læren som sier at loven ikke gjelder for oss, at vi er under nåden, fordi det er avgudsdyrkelse og da hever vi Paulus opp til ett nivå han aldri ønsket selv å ha.