Hva er egentlig tilgivelse?
Tilgivelse ett ofte misforstått tema som fører med seg mye hjertesorg og knuste relasjoner når velmenende pastorer prøver å få oss til akseptere sin feilaktige forståelse av tilgivelse. Det er alt for mange i menigheter som har blitt presset tilbake i farlige relasjoner fordi de har fått høre at de har ikke egentlig tilgitt om de ikke vil omgås vedkommende eller ikke stoler på vedkommende. Selv om det er mange misforståelser rundt dette, så kan vi ikke leve uten tilgivelse. Tilgivelse er det sentrale i vår kristne tro for vi leser i Matt 6:12 «forlat oss vår skyld, slik vi også forlater våre skyldnere». Derfor så trenger vi å forstå hva tilgivelse egentlig er for vist vi ikke vil tilgi, så blir ikke vi tilgitt av Gud og er vi ikke tilgitt av Gud så er vi ikke frelst.
Det er derfor ingen tvil om at vi ikke kan leve uten tilgivelse og ingen tvil at vi trenger å vite hvordan vi skal tilgi.
I Matt 6:12 brukes ett Gresk ord for tilgivelse som betyr å gi slipp på en rettighet. Da skjønner vi at det å tilgi er å gi slipp på noe vi har rett til, men hva er det vi gir slipp på? Når vi ser Matt 6:12 i sammenheng med 1.John 3:4, som sier at synd er å bryte Moseloven, så skjønner vi at tilgivelse er å gi slipp på vår rett til å ta loven i egne hender. Når noen bryter Moseloven ovenfor oss, så tilgir vi når vi gir slipp på vår rett til å straffe vedkommende for hans eller hennes lovbrudd mot oss. Det er ikke det samme som å si at ingenting har skjedd, men det er det samme som å si at vi overlater til Yehovah å opprettholde Hans lov og konsekvensene av å bryte Hans lov. Og om vi gjør dette, så sier Matt 6:12 at Yehovah vil gi slipp på sin rett til å straffe oss for våre lovbrudd. Derfor kan vi like gjerne oversette Matt 6:12 slik; Gi slipp på din rett til å straffe oss for våre lovbrudd Yehovah, slik vi glir slipp på vår rett til å straffe andre for deres lovbrudd mot oss.
Dette kan kanskje være vanskelig for deg å forstå, fordi du er så vant med å tenke at Moseloven handler bare om vårt forhold til Gud, så derfor kan det være vanskelig å vite hvordan vi må tilgi når noen rundt oss gjør noe mot oss som Moseloven forbyr.
I Moseloven er det flere 100 bud om hvordan vi skal forholde oss til Yehovah, men også flere 100 bud om hvordan vi skal forholde oss til hverandre som ektefeller, foreldre og barn, venner, arbeidsgivere og ansatte og i forhold til myndigheter. Det er f.eks bud som sier vi må hjelpe vår nabo om vi ser at han trenger hjelp til å bære noe, bud om gjestfrihet og selvsagt bud om at vi ikke skal lyve til hverandre. Det er regler om at ektemenn må ofre livene sine for sine koner, og konene må respektere sine menn. At nygifte skal ha 1 år fri fra alle forpliktelser. Regler om at at mord er galt og til og med en egen bestemmelse som sier at abort er mord og den som tar abort, eller medvirker til abort, må selv bøte med livet. Det burde derfor være enkelt å se at alle vi mennesker vil en eller annen gang bryte Moseloven i en relasjon til noen andre, og noen andre vil bryte Moseloven i relasjon til oss.
Men hvordan tilgir vi, hvordan gir vi slipp på vår rett til å straffe noen for deres lovbrudd mot oss?
For å vite når tid noen har syndet i mot oss og når vi skal tilgi, så må vi først vite hva synd er. For å vite hva synd er, så må vi vite hva Moseloven tillater og hva den forbyr. Da ser vi veldig fort to ting: 1. Det er forskjellig grader av synd, 2.Yehovah forventer ikke at vi skal være syndfrie.
Ett godt eksempel på dette er Sabbats budet. Bibelen sier at det er en synd å jobbe på Sabbaten, og en synd å få andre til å jobbe den dagen. Men Bibelen sier også at det er en større synd å forårsake andre menneskers død eller lidelse. Så om du befinner deg i en situasjon på Sabbaten hvor du må jobbe, eller få andre til å jobbe for å unngå menneskelig lidelse og kanskje død, så skal du velge å følge budet med størst konsekvens. I dette tilfellet, velge å jobbe, eller få andre til å jobbe selv om det er på Sabbaten.
Overser Gud det at du jobber på Sabbaten i slike tilfeller og regner Han det ikke som synd? Det er fremdeles synd å jobbe på Sabbaten, eller å få andre til å jobbe, men fordi du gjorde det rette når du valgte å adlyde budet om å unngå menneskelig lidelse og død så regnes den synden å jobbe på Sabbaten som ubevisst synd. Ubevisst synd har alltid vært mulig å få tilgivelse for, helt fra 1.Mosebok så lenge vi bekjenner det og omvender oss fra det (1.John 1:9)
Hva er forskjellen mellom bevisst og ubevisst synd?
Helt fra 1.Mosebok så har Yehovah sagt at vi mennesker vil synde mot vår egen vilje, enten fordi vi må gjøre ett slikt valg som i eksemplet over eller fordi vi gjør som Peter og fornekter selv om vi ikke egentlig vil. Så ubevisst synd handler om motiv, når vårt motiv er å ikke bryte Moseloven men vi gjør det allikevel, så er det alltid ubevisst. Ett annet eksempel er uvitenhet, du kan begå en synd fordi du ikke vet at det er galt å gjøre og du holder på å lære hva som er rett og hva som er galt. Slik synder vil alltid tilgis så lenge du bekjenner og omvender deg.
Bevisst synd er når vi vet hva som er galt å gjøre, men vi velger å gjøre det allikevel fordi vi ønsker å gjøre Gud sint. Som f.eks vist du vet at Moseloven sier det er en synd å spise svin, men du velger å gjøre det allikevel fordi du er så sint på Gud at du vil bare gjøre noe for «ta igjen» ovenfor Han.
Ubevisst synd har alltid blitt tilgitt, helt fra 1.Mosebok så lenge den som begår synden omvender seg.
Bevisst synd kunne ikke tilgis før Jesus døde på korset. Nå kan til og med bevisst synd tilgis men også her så lenge vedkommende omvender seg og tar imot Jesus, og dette er kun ett 1 gangstilbud. Om vedkommende synder bevisst igjen etterpå, så er han eller hun redningsløst fortapt og kan ikke tilgis av Yehovah. (Heb 10)
Om Yehovah kan tilgi ubevisst synd pga omvendelse, men ikke kan tilgi hverken ubevisst eller bevisst synd vist det ikke skjer en omvendelse så skal heller ikke vi tilgi vist det ikke er vilje til omvendelse.
Nå blir du kanskje forvirret, fordi sier ikke Matt 6:12 at vi skal tilgi? Jo, men det er forskjellig forståelse av tilgivelse og bare en er rett.
Vi skal alltid gi slipp på vår rett til å ta loven i egne hender, uansett om det skjer en omvendelse eller ikke fordi kun Yehovah har rett til å opprettholde sin lov og straffe noen for å bryte den. Men vi skal ikke ha noe samvær eller fellesskap med vedkommende vist det ikke skjer en omvendelse.
Så vi skal tilgi vist du forstår tilgivelse som å gi slipp på din rett til å ta loven i dine egne hender. Det skal vi gjøre alltid og uansett.
Men om du forstår tilgivelse som å ha fellesskap med vedkommende, så skal vi ikke tilgi vist det ikke skjer en omvendelse.
Ser du forskjellen?
Det er her de fleste kristne misforstår tilgivelse, fordi de tenker at tilgivelse = fellesskap og tillit. Men Bibelen sier klart at tilgivelse = å gi slipp på sin rett til å ta Moseloven i egne hender og straffe vedkommende, og det er noe vi alltid skal gjøre. Men når vi gir slipp på denne retten, så betyr ikke det at vi skal ha fellesskap med dem. Fellesskap må den enkelte gjøre seg fortjent til ved å omvende seg.
Så hvordan tilgir vi?
Vi tilgir ved å gi slipp på vår rett til å ta Moseloven i egne hender og kreve at vi skal straffe de som gjør vondt mot oss. Da lover Matt 6:12 at Yehovah vil gjøre det samme mot oss.
Men vi har ikke fellesskap med dem før de omvender seg og viser at de har omvendt seg. Derfor skal vi ikke en gang omgås kristne som lever i bevisst synd fordi de er på veg til helvete og har ikke omvendt seg.
Tilgivelse ett ofte misforstått tema som fører med seg mye hjertesorg og knuste relasjoner når velmenende pastorer prøver å få oss til akseptere sin feilaktige forståelse av tilgivelse. Det er alt for mange i våre menigheter som har blitt presset tilbake i farlige relasjoner fordi de har fått høre at de har ikke egentlig tilgitt om de ikke vil omgås vedkommende eller ikke stoler på vedkommende. Så lenge du har gitt opp din rett til å ta loven i egne hender, så har du tilgitt uansett om de har omvendt seg eller ikke. Men du skal ikke omgåes de, stole på de, ha fellesskap med de før de har omvendt seg og viser frukt av sin omvendelse.
