Tradisjon og tro er ikke det samme når det kommer til omskjærelse

november 13, 2020
Tradisjon og tro er ikke det samme når det kommer til omskjærelse

I ukens Sabbat undervisning skal vi i dag fortsette vår gjennomgang av Toraen for å lære hvilke bud som gjelder for oss i dag. Men før vi begynner, så er det en viktig ting vi trenger å nevne. Når vi leser Ny Testamentet så ser vi ofte Yeshua (Jesus) i konflikt med Fariseerne over ting som håndvask eller det å spise korn i en åker på Sabbat. I Apostlenes Gjerninger, og gjennom Paulus sine brever, så ser vi denne konflikten gå over i ett spørsmål om omskjærelse eller ikke. Om vi ikke vet den historiske og religiøse konteksten alt dette er skrevet i, så ender vi opp med feilaktige konklusjoner og vranglære. Eksempler på slik vranglære og feilaktige konklusjoner er de kristnes tanker at disse konfliktene bekrefter at Jesus og Apostlene var i mot Moses.

I jødedommen, den gang og nå, så deles Moseloven inn i to forskjellige bøker. Du har den skrevne som vi finner i de 5 første bøkene i vår Bibel også har du den muntlige som kalles for talmud og halakah som er en tolkning av talmud. I jødisk tradisjon, så fikk Moses to Torah på Sinai fjellet, den muntlige og den skriftelige og de tror begge er like hellige. Yeshua advarer oss mot å blande tradisjon inn i Moses skrevne Torah i Matt 23:2-3 og lignelsen om surdeigen når Han sier vi skal kun følge den skrevne.

Som vi nå skal se, så er alle konfliktene om håndvask, spise korn i en åker på Sabbat, helbedelse på Sabbat ikke en konflikt eller ett spørsmål om den skrevne Torah. Det er istedenfor en konflikt og spørsmål om man skal følge Talmud og Halakah eller ikke. I den skrevne Torah står det ingenting om at man må vaske hendene på en bestemt måte, at man ikke kan spise korn i en åker på Sabbat eller helbrede. Så når disse konfliktene oppstår, så er de en bekreftelse på Matt 23:2-3 og Yeshuas lære om at vi skal følge Moses skriftelige Torah og ikke bry oss om den muntlige.

Hva da med omskjærelse?

I Toraen (den skrevne Moseloven) så står det helt rett at man skal omskjære ett guttebarn 8 dager etter fødselen. Og det står at hedninger som slutter seg til Israel skal bli omskjært. Men det står ikke når tid en voksen mann skal omskjæres etter at han har sluttet seg til Israel. Det er kun i forbindelse med guttebarn at det er angitt ett tidsperspektiv. Det betyr, ifølge den skrevne Torah, at menn som blir frelst (omvendt tilbake til Moses og forsont med Yehovah gjennom korset) skal på ett tidspunkt omskjæres.

Men vi vet av historiske kilder at omskjærelse i dag og omskjærelse den gang er to vidt forskjellige ting. Omskjærelse den gang var langt mindre brutal enn det den er nå og langt mindre omfattende enn det den er i dag. Det er derfor ikke egentlig mulig å omskjære i dag slik som Bibelen sier, først og fremst fordi vi vet ikke nøyaktig hvordan det skal gjøres. Det betyr ikke at man ikke på ett tidspunkt skal omskjæres, om det senere blir avdekt nøyaktig hvordan, men det betyr at omskjærelsen faller inn under kategorien sovende lover i Toraen.

Så må vi også ta med i betraktning at Toraen (den skrevne) har ett to trinnsnivå i forståelsen og fortolkning. Med det menes at det er enkelte bud som er mer viktig enn andre, så vist man må velge mellom to ting, så velger man å holde det viktigste. Som f.eks la oss si at på ett tidspunkt ble det mulig å vite hvordan man skulle omskjæres på en Bibelsk måte. Men enkelte menn kan ha underliggende helseproblemer som gjør det farlig å bli omskjært. Toraen sier det er viktigere å bevare liv enn å bli omskjært, så da skal man velge ikke å bli omskjært til fordel for å bevare helse og liv. Det vil allikevel være en synd, men det vil ikke være en bevisst synd, det vil være derfor være en synd som kan og vil bli tilgitt (1.John 1:9)

Så hva da med konflikten mellom Paulus og de som krevde omskjærelse?

Dette var ikke en konflikt om spørsmålet om hedninger skal følge Moseloven eller ikke, dette var ett spørsmål om Halakah og Talmud gjelder eller ikke. Fordi ingensteder i den skrevne Toraen står det at hedninger som blir med Israel må omskjæres for å bli med Israel. Derimot det står det i Talmud og Halakah. Så de som forfulgte Paulus fra omskjærelsespartiet krevde at Paulus skulle forkynne Moseloven + Talmud. Til dette sier Paulus og de andre apostlene i Apgj.15 nei, vi skal kun forkynne den skrevne Moseloven.

Så alt dette er veldig viktig for oss å ha i bakhodet når vi leser Bibelen, og spesielt nå når vi skal studere videre hvilke bud som gjelder for oss og hvordan vi skal leve etter de.

I Lev 19:32, Deut 6:7, 10:20, 31:19 står det at vi skal vise respekt for og ta vare på de eldre. Vi skal lære den skrevne Toraen så vi kan gi den videre til andre og undervise dem i den. Vi skal ha en lærer eller pastor som forstår Toraen og kan undervise oss i den. Og vi skal skrive Toraen ned for hånd.

Gen 17:12, Numbers 15:38, Deut 6:8, 6:9 sier vi skal omskjære nyfødte guttebarn på den bibelske måten. Vi skal bære tzitzit på klærne våre, og være fokusert på Toraen så vi kan vite hva vi skal og ikke skal gjøre. Vi må ha en mezuzah festet på dørkarmen til huset vårt.

Lev 26:1 forbyr oss å be til avguder eller statuer. Ex 23:25 og Deut 6:13 sier vi skal tilbe Yehovah med bønn. Deut 6:7 sier vi skal minne oss på Shema og takke Yehovah for det Han gir oss selv om det ikke alltid er det vi ville hatt (Deut 8:10).

Det å ta vare på og vise respekt for de eldre er ikke det samme som å være enig med dem i alt. Eldre er ikke syndfri og perfekte bare fordi de er eldre. Men dette betyr at vi skal ha en god eldreomsorg i samfunnet så de eldre blant oss og syke har det godt. Så sier det videre at vi skal lære den skrevne Tora så vi kan være istand til å undervise andre i den, og vi skal ha en pastor som forstår Toraen så han eller hun kan lære den til oss og vi kan skrive den ned for hånd.

Her ser vi helt klart hvordan moderne kristne i Norden synder. De fleste kristne pastorer og den vanlige kristne mann i gata har for lenge siden forkastet Toraen. De fleste nasjoner i Norden har ikke en god eldreomsorg.

Vi har ikke lov til å be til andre enn Yehovah, her synder kristne også siden vi kristne ber til Jesus. Og vi skal bære bønnedusker (tzitzit) på klærne våre. vIst vi ikke gjør det, så synder vi. En Mezuzah er en liten plastrull med ett skriftsted fra Toraen festet på dørkarmen. Shema er det Jesus sier i tempelet, «Hør Israel, Yehovah er vår Gud og Yehovah er en.» Her synder de fleste kristne også, siden vi har gjort Jesus til vår Gud. Og vi skal takke Yehovah for alt, selv om det vi har ikke er det vi ønsket oss, akkurat samme som Paulus sier i Romerbrevet og være takknmelig under alle forhold.

Så, hvordan ligger du ann når du måler ditt liv opp mot det Toraen sier? Lever du som kaller deg selv for kristen i synd fordi du ikke gjør noen av disse budene? Da vil du en dag, vist du ikke omvender deg, høre «gå bort fra meg for jeg kjenner deg ikke.» (Matt 7:21-23)