Vi er frelst av nåde ved tro, med andre ord, du og jeg kunne ikke gjøre noen ting for å gjøre oss fortjent til den gaven Yehovah gav oss når Han gav oss sin Sønn (John 3:16). Og om vi leser Judas 1:5 og Hebr 4, så ser vi at Israel heller ikke kunne gjøre seg fortjent til frelsen fra Egypt. For i likhet med vår frelse, så var frelsen fra Egypt av nåde ved tro.
Ingen kan ta fra oss frelsen (John 10:28) men det betyr ikke at vi ikke selv kan gjøre noe som kan koste oss frelsen. For selv om Jesus sier i John 10 at ingen kan ta oss vekk fra Han, så sier Han også gjennom Jakob i Jakob 2 at en død tro kan ikke frelse oss og det er dette Judas 1:5 og Hebreebrevet 4 forsøker å advare oss mot.
Så hvordan vet du om du har en død tro?
Bibelen sier at vi, i likhet med Israel, er forventet å vise vår tro og vår frelse i lydighet mot Moseloven. Den sier også at dette gjelder hele Moseloven, ikke bare den moralske delen. Nå må det som sant sier, at av alle de 613 budene, så gjelder ikke alle for alle sammen. Noen av disse budene gjelder kun for kvinner, noen kun for menn, noen kun for prester, noen må vi være i Israel og ha adgang til tempelet for å kunne leve etter. Men de som gjelder for vårt kjønn, og som vi kan følge uten å ha adgang til tempelet, er vi forpliktet til å følge.
Hvilke bud er dette?
Det er alle bud som gjelder for ditt kjønn og som du kan følge uten å besøke tempelet i Jerusalem. Som f.eks Sabbats budet, lovene om uren og ren mat, og det første men kanskje viktigste av alle at det er Yehovah og kun Yehovah vi skal tilbe som vår Gud slik som Jesus lærte oss i Matt 6:9.
Det betyr at om du nå i jula hadde ribbe på julaften, samtidig som du «feiret Jesu bursdag» så spottet du Yehovah fordi det er synd å spise svin, Jesus ble ikke født 24 desember og Han sa aldri at vi skulle «feire Hans bursdag» på en dag hvor hedninger tilber avguder.
1.Johannes 1:9 sier at om vi bekjenner vår synd og omvender oss fra den, så er Han trofast og rettferdig og tilgir oss vår synd.
Så om du leser dette nå, så har du fremdeles en mulighet til å bekjenne, omvende deg og bli tilgitt.
Ja det betyr at du må hive den ribba du har i frysen du tenkte på å ta til middag i romjula, eller de grillpølsene i kjøleskapet. Det betyr at du må ta ansvar for din tro og lære deg hva Yehovah din Gud som har frelst deg forventer. Men er ikke det verdt det, når du vet konsekvensene av å gjøre det motsatte? For er det virkelig verdt en evighet i helvete fordi du bare måtta ha den ribba, gå på shopping på en Lørdag og feire jul?
