Tror du på 1 eller 3 guder?
Læren om den treenige Gud og Jesus som Gud er ett av kjennetegnene på den Kristne tro. Så vi bekjenner med stor frimodighet at Jesus er av samme vesen som Faderen, ikke skapt av Faderen men fra evighet av og like Gud som Faderen sammen med Den Hellige Ånd. Men hvor kommer denne læren fra? Finner vi den i Bibelen? Hvorfor sier Jesus i Bibelen at Han ikke er Gud, men Han har en Gud som er Hans Far og større enn Han om treenighetslæren er rett? Hvorfor sier Bibelen vi bare skal tilbe 1 Gud og det er en ganske alvorlig synd å tilbe flere guder om treenighetslæren er rett? Hva skal telle mest for oss? Hva Jesus og Bibelen sier eller hva kirken påstår og hva vi føler er rett?
Hva Bibelen sier
I 1.Mosebok leser vi: «Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. «
Dette er vel egentlig veldig lett å forstå, for her i 1.Mosebok så står det svart på hvitt: La oss skape mennesker. Når vi leser det lille ordet «oss» så vet vi at det er alltid flertallsform av noe, så om Gud sier «oss» i forbindelse med seg selv, så er det jo nødt til å bety at Gud er tre i en?
Problemet med å lese 1.Mosebok slik er at Bibelen ikke er skrevet til oss. Bibelen er skrevet til Jøder som levde under en helt annen kultur med helt annet språk enn det vi er vant med. Så om vi skal forstå hva Bibelen prøver å si her i 1.Mosebok, så må vi som er kristne tenke som en Hebreer:
Vi vet fra det Hebraiske språket at flertallsform av ord brukes av to grunner:
- For å vise at noe er i flertall
- For å understreke styrke og autoritet av noe som er i entall
Vi vet fra Ny Testamentet at Jesus sier:
- Gud er 1 Gud
- Gud er Hans Gud
- Hans Gud er større enn Jesus
Fordi undertegnede har respekt for Jesus, så ville jeg selv aldri turt si Han i mot når Han sier at Han ikke er Gud, at Han har en Gud og at Hans Gud er større enn Han selv. Om vi skal vise respekt for vår frelser og tro hva Jesus sier, så kan ikke flertallsformen i 1.Mosebok forstås som at Gud er tre i en. Å si at Gud er tre i en, når Jesus sier det motsatte, er veldig respektløst ovenfor vår Frelser og Herre. Derfor må flertallsformen i 1.Mosebok forstås som at Gud som er 1 Gud bruker flertallsform for å understreke styrke og autoritet.
Har vi andre eksempler på dette at man kan bruke flertallsform for å understreke styrke og autoritet av noe som er i entall?
Abraham
I 1.Mosebok 24:9 brukes flertallsformen for ordet Herre om Abraham. Men som vi leser av teksten; det var kun 1 Abraham, ikke 2. Så hvorfor sier teksten at Abraham er Herre i flertall? For å understreke Abrahams autoritet ovenfor sin tjener.
Potifar
I 1.Mosebok 39:20 brukes flertallsformen for Herre om Potifar. Vi vet fra teksten det var kun 1 Potifar. Så hvorfor sier teksten at Potifar er Herre i flertall? For å understreke Potifars autoritet ovenfor Josef.
Farao
I 1.Mosebok 40:1 brukes flertallsformen for det Hebraiske ordet for konge om Farao. Vi vet fra teksten det var bare 1 Farao, ikke 2. Så hvorfor sier teksten at Farao var konge i flertall? For å understreke Faraos autoritet.
Saul
I 1.Samuelsbok 16:16 tiltaler Sauls tjenere han med ett flertallsord for Herre. Men vi vet fra teksten at det var bare 1 Saul tilstede i rommet når de snakket til han. Så hvorfor sier teksten at Saul var Herre i flertall? For å understreke Sauls autoritet.
Gullkalven
I 2.Mosebok 32 brukes flertallsformen av ordet Elohim om gullkalven. Men vi vet fra teksten det var kun 1 og ikke 2 gull statuer av en kalv. Så hvorfor sier teksten at gullkalven var Elohim i flertall? For å understreke den autoriteten Israels folk gav den.
Eksempler utenfor Bibelen
Om du noen gang er i Israel alene og møter en Jøde, så vil han (om han vet å vise folkeskikk) hilse deg med ordene «Shalom aleken». Aleken er flertallsform. Så hvorfor vil en mann som ser det er bare 1 av deg hilse deg som om det var to av deg? Fordi han vil vise deg høflig respekt og vise deg at du har autoritet.
Kongelige i Europa referer om seg selv i flertallsform selv om de vet de er bare 1 menneske.
Så vi vet, fra Bibelen og eksempler fra det Jødiske samfunnet, at det er helt normalt å bruke flertallsformen om 1 menneske for å understreke det menneskets autoritet.
Treenighetslæren
Vi kommer derfor ikke utenom dette: Om vi skal være respektfulle ovenfor vår Frelser og Herre, så kan vi ikke si at 1.Mosebok må forstås som den treenige Gud. Derfor kan vi ikke si at det er grunnlag i Bibelen for den klassiske treenighetslæren.
Hvorfor tror da kristne på den treenige Gud om det ikke er grunnlag for det i Bibelen?
For å finne svaret på det, så må vi gå litt tilbake i tid i kirkehistorien.
Kirkemøtet i Nikea?
Hovedtema på kirkemøtet i Nikea var ikke treenighetslæren. Det var istedenfor striden rundt Arianismen. Arianismen var en lære som sa at Jesus var ikke Gud, Han var ikke fra evig fordi Han var skapt av Gud.
Denne striden om Jesu natur hadde vært så opprivende for kirken i lang tid at Keiser Konstantin kalte inn til kirkemøte for å få biskopene til å bli enige. Av alle biskoper som var innkalt, så møtte bare 318. Konstantin fungerte som møtets ordstyrer og var den som selv foreslo at man skulle dømme Arianismen som vranglære fordi Jesus (etter hans mening) var av samme vesen som Faderen.
Kirkemøter på den tiden var noe helt annet enn det vi tenker på som møter i dag. Når det også var en keiser som var lederen av møtet, så hadde det sine negative konsekvenser å si seg uenig med han. Så når Konstantin foreslo at de skulle vedta at arianismen var vranglære, og undertegne på at Jesus var av samme vesen som Faderen, så var det 2 av de 318 biskopene som sa nei. Av de resterende biskopene, så sa de seg enige under sterkt press fordi Konstantin truet den som var uenig med han med en snarlig og veldig smertefull død.
Keiser Konstantin
Hvem var keiser Konstantin?
Keiser Konstantin er kjent som den første kristne keiseren i Romerriket, men historikere betviler hans tro. Det er nemlig flere historiske kilder som viser at Konstantin bekjente seg til kristendommen for å få politisk makt og stabilitet i Romerriket, enn at han bekjente seg som kristen på grunnlag av en personlig tro. Ved å bekjenne seg selv som en kristen, og forene sol tilbedelsen med kristen tro, så sikret han ro og orden i sitt eget rike. Han ble heller ikke døpt før på sitt dødsleie, og vi har historiske kilder som beviser at han fortsatte å tilbe solen selv etter sin bekjennelse som en kristen.
Vi vet derfor at vår bekjennelse til Jesus som Gud (selv om Jesus sier i Bibelen Han er ikke Gud, for Han har en Gud) er ikke en bekjennelse fra Bibelen. Det er en bekjennelse laget av en hedensk Romersk keiser som egentlig tilba solen og som majoriteten av historikere betviler var en ekte kristen.
Arianismen godkjent for en tid
Selv om Konstanin selv hadde fordømt Arianismen som vranglære, så ombestemte han seg i år 327 og opphevet fordømmelsen. Keiser Konstantinus den andre gikk enda lengre og innførte som bekjennelse i den kristne kirke at Jesus var skapt av Gud, ikke av samme vesen som Gud og derfor ikke Gud. Arianismen var derfor en godkjent lære i den kristne kirke i årene 327-381. Men når keiser Theodosius kom til makten i år 381, så bestemte han på kirkemøtet i Konstantinopel at arianismen allikevel var feil. På samme møte ble det vedtatt at Jesus, Den Hellige Ånd og Gud Fader var likestilt i autoritet og vesen. Så fra ca år 381 var treenighetslæren godkjent som offisiell lære i den kristne kirke.
Dette betyr at i 381 år så hadde majoriteten av de første kristne trodd at Jesus ikke var Gud, at Jesus var skapt av Gud og at vi bare skal tilbe Yehovah som er Abraham, Isaks, og Jakobs Gud.
Treenighetslæren blir født
Selv om treenighetslæren ble offisielt vedtatt i år 381, så fikk den ikke en god oppslutning blant biskopene. Majoriteten av biskopene avviste treenighetslæren som vranglære og holdt seg til arianismen helt inn på 12 hundre tallet. Først når den Athanasistke trosbekjennelse ble formulert på 12 000 tallet snudde det så majoriteten av kristne holdt seg til treenighetslæren mens ett mindretall forkastet den.
Dette betyr at i de første 12 000 årene så trodde majoriteten av kristne at Jesus ikke var Gud, at Jesus var skapt av Gud at vi bare skal tible Yehovah som er Abraham, Isaks og Jakobs Gud.
Så i ca 12 000 år så sa majoriteten av de første kristne seg enige med Jesus, men etter de første 12 000 årene, så begynte majoriteten av kristne å si at de vet bedre enn Jesus hva han mente når han sa at han ikke er Gud.
Hvor kommer treenighetslæren fra?
Når vi nå vet at Bibelen ikke bekrefter treenighetslæren, og vi vet fra kirkehistorien at treenighetslæren ble forkastet av majoriteten blant kristne i de første 12 000 årene, så må vi spørre: Hvor kom treenighetslæren fra?
Babylon, Egypt, Romerske riket
I Babylon, Egypt og det Romerske riket var det veldig vanlig å tilbe gudene i triader på tre. Som i feks Egyptisk gudetro og i det Romerske riket så var det vanlig å tilbe tre guder som gav seg til kjenne i 1 Gud. Vi vet fra historiske kilder at keisere som Konstantin og Theodius vant politisk stabilitet i Romeriket på å synkretisere kristendom med Romersk gudetro. Sagt på en litt enklere måte: Alle Romerske keisere fra Konstantin og opp har fått erfare at det skaper mye mindre intern uro om du sier det lov å være en kristen og samtidig tilbe den kristne gud slik som du brukte å tilbe dine gamle romerske guder på. Vi vet dette også fra vår egen Norske historie. Det var langt enklere for de kristne vikingekongene å innføre kristendommen i Norge så lenge de tillot folket folket å tilbe den kristne gud slik som de brukte å tilbe Thor og Odin. Det var til og med langt enklere å innføre den Lutherske kristendommen i Norge om du tillot de katolske prestene å fortsette som før, og du så mellom fingrene med hvordan de beholdt og praktiserte deler av sin gamle katolske tro. Og vi vet det fra menighetslivet også, det er mye enklere å få folk frelst om du sier de ikke trenger å legge fra seg det gamle livet men kan være en kristen å leve slik som de gjorde før. Når du begynner å stille krav så risikerer du intern uro i menigheten, eller borgerkrig i riket du sitter som keiser over.
Selv om det å mikse kristendom med gammel gudetro gav ro og stabilitet, så sier Bibelen at det er strengt forbudt å tilbe vår Gud slik som hedningene tilber sine guder.
Vi vet derfor fra historiske kilder at Aleksandrinsk teologi som var sterkt synkretistisk lå til stor grunn for treenighetslæren. Men vi vet også innenfor Gresk teologi hvordan den er sterkt synkretistisk med Platons lære om de tre hypostaser.
Det var mye enklere både i Hellas og i Midt Østen å innføre Kristendom om du tillot folk å fortsette å tilbe Bibelens Gud slik de hadde tilbedt sine gamle guder. Eller om du tillot folk å forstå Bibelens Gud slik som de forstå Platons filosofi. Men at det var mye enklere forandrer ikke på at Bibelen sier det er forbudt å gjøre det slik.
Derfor så vet vi at treenighetslæren kommer fra menneskers synkretisme (sammenblanding) av Egyptisk, og Romersk gudetro med Gresk Platonisisme.
Hvem tror du på?
Når vi nå vet at den klassiske treenighetslæren er ikke noe annet enn ny platonisisme, gammel egyptisk gudetro og romersk gudetro, så vet vi at kristne kan ikke bekjenne seg selv til den klassiske treenighetslæren med god samvittighet. Når vi også vet, fra Jesu egne ord, at den klassiske treenighetslæren er feil, så kan vi ihvertfall ikke bekjenne oss til den klassiske treenighetslæren med god samvittighet.
Men hvem er da Gud? Hvem er Jesus? Hvem eller hva er Den Hellige Ånd?
Bibelen forteller oss både i Mosebøkene og fra Jesu egen munn, Yehovah er vår Gud, Yehovah er 1 Gud, vi skal ikke tilbe noen andre guder enn vår Gud Yehovah. Bibelen forteller oss også fra Mosebøkene at vi skal ikke lage oss noe bilde av Gud. Det betyr ikke bare ett fysisk bilde, det betyr også ett mentalt bilde. Så bilde forbudet handler like mye om at vi skal ikke prøve å forstå Gud, er det enkelte ting med Gud vi ikke forstår, så må vi bare godta det.
Bibelen forteller oss både i Mosebøkene og fra evangeliene at Jesus er Guds ord. Men at Jesus er Guds ord betyr ikke at Jesus er Gud. Se på det på denne måten, disse ordene jeg skriver på skjermen nå er mine ord skrevet av meg. Men disse ordene er ikke meg, fordi disse ordene er bare ett uttrykk for hvem jeg er. På samme måte så er Jesus Guds ord uten å være Gud fordi den som har sett Jesus har sett Guds natur og måten å være på.
Bibelen forteller oss at Den Hellige Ånd er Faderens Ånd og Faderen er Ånd. Så den hellige Ånd er Faderen.
Til sist, du er ikke ment å forstå alt men din oppgave som en etterfølger av Jesus, finner du beskrevet i ordspråkene 12:13: Frykt Yehovah og hold Hans lov. Gjør du dette, så skal det gå deg vel og du vil forstå det du er nødt til å forstå.
En advarsel til sist
For mange vil dette du har lært i dag være så vanskelig å godta, at du vil bare avvise det.
Det er forståelig at du reagerer slik, fordi du har vokst opp med troen på den treenige Gud så hva Jesus sier i Bibelen betyr ingenting for deg. Det som betyr noe er hva du har lært av ett menneske en gang i tiden. Men selv om det er forståelgi at du reagerer slik, så er det farlig å reagere slik. Det er farlig fordi vi har ikke lov til å tilbe Jesus som Gud, det å tilbe Jesus som Gud er forbudt i Bibelen. Det å tilbe Jesus som Gud er å være respektløs ovenfor Jesus, fordi Han sa aldri noen gang tilbe meg. Det å tilbe Jesus som Gud er en alvorlig synd.
Så omvend deg mens du enda kan, for opp til denne dag, så kunne du sagt at du ikke visste bedre. Men nå vet du bedre, fordi nå har du fått presentert sannheten fra både Bibelen og kirkehistorien. Nå kan du ikke lengre si du er uvitende, du står ansvarlig nå ovenfor sannheten.
