Hva er egentlig tro? Hvordan tror vi? Og hvilken type tro er til behag for Gud?
I Hebreerbrevet 11 leser vi «Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser».
Hvordan forstår du Hebreerbrevet 11:1?
Vi kristne leser Hebreerbrevet 11:1 omtrent slik: Tro er full visshet om det jeg håper på, overbevisning om det jeg ikke ser. Jesus sier i evangeliene at bare vi ber i tro, så skal vi få. Så om jeg ber med full visshet om helbredelse for en jeg er glad i, jeg er overbevist om at han skal bli helbredet, så ber jeg i tro og da skal jeg få.
Er det omtrent slik du også leser Hebreerbrevet 11:1?
Men hva skjer om den du ber for ikke blir frisk men dør?
Da vil alltid en av de følgende tingene skje, vi vil enten klandre oss selv og si vi hadde for liten tro, vi vil klandre djevelen å si det er hans skyld, vi vil klandre Gud og tvile på Bibelen, eller vi vil falle for løgn og bli loviske og si denne personen døde fordi jeg ikke har gitt nok tiende siste måneden.
Men hvordan vil Bibelen vi skal lese Hebreerbrevet 11:1?
For å forstå hva Bibelen egentlig sier her, i 11:1, så må vi ha i tankene at Paulus ikke skrev Bibelen med kapittel og vers. Kapittel og vers ble tilført mange 100 år etter Paulus levde. Så den fulle meningen av Hebreerbrevet 11:1 får vi bare om vi leser noen vers opp, fra Kapittel 10:35 hvor forfatteren av Hebreerbrevet begynner å snakke om tro. La oss lese fra Kapittel 10:35, jeg leser på Gresk og oversetter for deg til Norsk: «Din trofasthet til Yehovah vil gi deg del i evangeliet, derfor trenger du å være tålmodig når du har gjort Hans vilje. For Han er aldri forsinket og Han vil gi deg det Han har lovt deg i den rette tid som er Hans tid. Det er derfor de som er rettferdige skal leve tålmodig av sin trofasthet, mens de venter på oppfyllelsen av løftet. Men om de slutter å være trofaste, så vil Jeg ikke lengreha noe glede av dem.Men slik er ikke vi, vi er trofaste gjennom hele livet.»
Hva er det forfatteren av Hebreerbrevet prøver å si her?
Han sier at vår oppgave er å være trofaste til Yehovah ved å gjøre Yehovahs vilje, og vi må fortsette å gjøre Hans vilje selv om vi ikke ser evangeliet oppfylt med en gang. For vi er lovt en oppfyllelse av løftet i rette tid, så lenge vi fortsetter å være trofaste.
Så med andre ord, trofasthet til Yehovahs vilje gir del i evangeliet.
La oss nå lese videre i 11:1, jeg leser fra Gresk og oversetter til Norsk.»Trofasthet er å ha tillit til det vi håper på, bevis på ting vi ikke ser.»
Fra 11:2 og utover så fortsetter Hebreerbrevets forfatter med å gi oss eksempler på andre trofaste mennesker som vi skal ha som forbilde. Dette er mennesker som Abraham, Noah, Abel, Sarah, Moses, Isaak, Jakob, Gideon, Barak, Samson, Jeptah, David, Samuel og profetene. Så kommer noe veldig interessant i 11:33, for her står det: Alle disse fikk seiere over konger og kongeriker pga sin trofasthet. Deres trofasthet gjorde dem rettferdige og de fikk del i evangeliet.
Alle disse som er nevnt her levde lenge før Jesus ble født, så om evangeliet er Jesus døde for meg, hvordan kunne da de få del i evangeliet?
Når begynner du kanskje å se at evangeliet er mye mer enn bare Jesus døde for meg?
Så fortsetter Hebreerbrevets forfatter fra vers 33 og utover og beskriver hvordan alle disse fra Gamle Testamentet, pga sin trofasthet, lukket løvers gap, slapp unna sverd, fikk styrke i sin svakhet, ble sterke i krig, seiret over hærer, kvinner fikk se sine døde komme til live, mens andre igjen led stort men ville ikke av den grunn bli utro mot Yehovah. Og fordi de alle, enten de led eller ikke, forble trofaste så fikk de til sist del i evangeliet. Noen fikk del i litt av det her på jorden og resten etter de var død, noen fikk alt etter de var død.
Bibelen sier altså at tro = trofasthet mot Yehovahs vilje.
Hva er Yehovahs vilje?
Jesus svarer selv på dette spørsmålet i Johannes 14 hvor Han sier at Yehovahs vilje er å være trofast mot Yehovahs lov slik Han er trofast mot Yehovahs lov. Hva er Yehovahs lov? Exodus 19 sier at Yehovahs lov er Moseloven.
Så det Hebreerbrevet forsøker å fortelle oss her er at den tro Yehovah vil vi skal ha er trofasthet mot Moseloven. Det er den tro som gjør oss rettferdige, det er den tro som gleder Yehovah og er Han til behag. Og om vi har den tro, at vi er trofaste mot Moseloven, så vil vi i likhet med alle de heltene fra Gamle Testamentet se Bibelen oppfylt i våre liv. Da vil vi slippe unna sverd, lukke løvers munn, seire over hærer, se de døde bli vekt opp. Noen av oss vil måtte lide stort, men vi vil alle få del i evangeliet enten noe av det her på jorden og resten når vi er død. Eller alt etter vi er død, men bare så lenge vi fortsetter å være trofaste.
Med andre ord, den tro Bibelen vil vi skal ha er ikke en garanti for at alle vi ber for blir friske alltid. Det er ikke en garanti for at hver gang vi ber så vil vi garantert alltid bli ufridd på vår måte, slik vi vil. Derimot er det en garanti for at om vi er trofaste mot Moseloven, så vil Yehovah utfri oss slik Han ser best i sin tid når Han vil. Og om vi fortsetter å være trofaste, mens vi venter i tålmodighet, så vil Han styrke oss og hjelpe oss til å vente.
Hva med deg?
Er du trofast mot Yehovah?
Om du forkaster Moses og sier Moseloven ikke gjelder for deg, men du tror på Jesus, så sier Jakobs brev 2 at du er ikke frelst. Din tro på Jesus må vise seg i trofasthet mot Moseloven, da og kun da er du virkelig frelst og omvendt fra lovløshet til rettferdighet. Da og kun da vil du få del i evangeliet både her på jorden, og etter du er død. Fordi evangeliet er så mye mer enn bare Jesus døde for meg, evangeliet er Jesus døde for meg + alt annet vi trenger i det her livet. Men nøkkelen er din trofasthet.
Er du trofast?
