Alt virker til det gode?

Har du noen gang lest Romerbrevet 8:28 og blitt både hjulpet og trøstet av det?: «For vi vet at alle ting virker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» Da er du ikke alene, jeg har selv i mange år lent meg på dette verset som en garanti for at hva det enn er jeg går gjennom nå som er vanskelig, så vil dette også virke det til gode siden jeg elsker Gud. Men jeg vil gjerne spørre deg om en ting, har du noen gang virkelig opplevd at alt virker til det gode for dem som elsker Gud?

Vår oppfatning av hva som er godt

Om du er som meg, så har du sikkert en oppfatning av hvordan ting vil se ut om det virkelig er slik at alt virker til det gode for dem som elsker Gud. For min del, så tenkte jeg slik; om alt virker til det gode fordi jeg elsker Gud, så vil også denne sykdommen og disse utfordringene jeg har nå virke til det gode. Men min forståelse av hva som er godt er det motsatte av det som er ondt. Så jeg tenkte slik; om dette virker til det gode så vil dette jeg gjennomgår nå ikke skje på nytt igjen. Men om du er som meg, så har du sikkert mer enn en gang opplevd at det vonde du gjennomgikk skjer på nytt selv om du elsker Gud. Det kan da av og til være vanskelig å forstå hvordan alt ting kan virke til det gode for dem som elsker Gud. Det er derfor ikke så merkelig om du i likhet med meg begynner å tvile litt.

Denne tvilen jeg opplevde motiverte meg til å spørre, hvordan kan jeg vite at Rom 8:28 er korrekt oversatt? For når jeg leser Rom 8:28 på Gresk så står det: de oida oida hoti pas pas pas theos synergeō eis agathos agapaō ho agapaō agapaō ho eimi eimi klētos kata kata prothesis.

Gi Paulus muligheten til å forklare hva han egentlig mente i Rom 8:28

Direkte oversatt blir det slik: Vi vet alt samarbeider for å oppnå det som er godt til trofasthet til Gud til de kalt lik forutbestemt. En slik setning gir ikke særlig mye mening på Norsk, derfor er det enkelte ganger vi må oversette meningen bak hva som er skrevet fremfor å gjøre en ord for ord oversettelse.

Om vi oversetter meningen for første halvdelen av teksten direkte fra Gresk, så blir det slik:  For vi vet at Guds nåde virker i alle ting for de som elsker han.

Når vi oversetter meningen bak teksten direkte fra Gresk, så ser vi noe veldig interessant. Da blir ikke Rom 8:28 ett løfte om at alle ting skal virke til det gode. Men det blir ett løfte om at i alle ting så hjelper Guds nåde oss om vi elsker Han.  Da ser vi med en gang at Rom 8:28 er ikke en garanti om at vi aldri noen gang vil oppleve noe vondt, eller at når vi opplever det vonde, så skal det føre til noe godt. Men det er en garanti at når vi opplever det vonde, så er Gud med oss og hjelper oss på betingelse av at vi elsker Gud.

Hvordan elske Gud? Kanskje ikke slik du tror?

Det neste spørsmålet blir jo da, hvordan elsker vi Gud? Den eneste som kan svare på dette er Bibelen: I Johannes 14:21, 13:34, 15:12 leser vi at når vi lever etter den skriftlige Moseloven, så får det Gud til å føle seg elsket.

Noen vil kanskje si: Men Jesus kom for å sette oss fri fra loven, nå er vi under nåde, ikke under lov og Gud vet jeg elsker Han fordi jeg elsker Jesus.

Det første problemet med dette er at Bibelen sier ikke at Jesus kom for å sette oss fri fra loven. Til og med Paulus oppfordrer oss til å imitere Jesu liv, slik Paulus imiterer Jesu liv. Så hva skjer om vi gjør som Paulus sa? Om du husker fra Apostlenes gjerninger, så står det der at Paulus aldri noen gang sluttet å holde Moseloven og han sa aldri noen gang at Moseloven ikke gjaldt lengre. Apostlenes gjerninger forteller oss at de som ikke likte Paulus løy om han og sa han hadde sagt at Moseloven ikke gjaldt lengre for en som tror på Jesus som sin Messias. Hver gang dette skjedde klarte Paulus å motbevise dem og bevise sin uskyld. Så det er logisk at når Paulus sier «imiter meg slik jeg imiterer Jesus» så betyr det «hold loven slik jeg holder loven slik Jesus holdt loven.»

Det andre problemet med å tro vi er fri fra loven, er at det er den vi skal elske som har rett til å bestemme hva som gjør at han føler seg elsket. Det er Gud og ikke vi som har rett til å bestemme hva som skal til for at Han føler seg elsket, verdsatt og respektert av oss. Og da må vi ta ett valg, enten godta hva Gud sier for så å velge å elske Han slik Han vil bli elsket, eller ikke godta hva Gud sier. Om du hadde hadde sagt til din ektefelle at du vet bedre enn dem hva som skal til for at de føler seg elsket, så ville du fort oppdaget at det ekteskapet raknet. Om du sier til Gud at du vet bedre enn Han hva som skal til for at Han føler seg elsket, så vil du en dag angre dypt på det. (Matt 7:21-23)

Om Johannes 14:21, 13:34, 15:12 alle sammen sier at Gud føler seg elsket når vi lever etter den skriftlige Moseloven, så har ikke vi rett til å si at det ikke er sant.

Om Rom 8:28 første halvdel av setningen lover oss at Guds nåde vil hjelpe oss i alle situasjoner vi står i, på betingelse av at vi lever etter den skriftlige Moseloven, så har ikke vi rett til å si oss uenige i det.

Hvorfor har ikke vi rett til det? Fordi vi er ikke Gud, vi er skapt og Han er den som har skapt oss, så Han har siste ordet.

Har du ett kall?

Men hva da med siste halvdel av setningen, «Dem som etter hans råd er kalt»?

Skal vi forstå hva Paulus mener med «dem som etter hans råd er kalt», må vi gå tilbake til kapittel 7:1 hvor Paulus viser oss hvem han snakker til i kapittel 7 og 8. Her i Rom 7:1 sier Paulus at han snakker til sine brødre, til de som kjenner loven, m.a.o til Jøder som tror på Jesus som sin Messias. Da skjønner vi at de som «etter hans råd er kalt» er Jøder. Det at Paulus her snakker om Jøder gjør at vi forstår mer om første halvdel av setningen. Setter vi disse to halvdelene sammen blir det slik : For vi vet at Guds nåde virker i alle ting for de som elsker han, de som er hans utvalgte folk Jødene.

Dette viser oss noe veldig interessant, betingelsen for Rom 8:28 er derfor at du må selv ta ett valg om å bli en del av Guds utvalgte folk, Jødene.

En Jøde nå er ikke hva en Jøde var

Nå ville jeg tro en del reagerer litt på det jeg sier her, men hør først hva Bibelen ikke sier. Bibelen sier ikke at vi må konvertere til Jødedommen slik vi kjenner Jødedom som religion i 2022. Det er stor forskjell mellom Jødedommen som i Bibelsk tid og Jødedommen som religion i år 2022. Den gangen når Paulus levde og skrev Romerbrevet, så fantes ikke en gang kristendommen som en separat religion adskilt fra Jødedommen. Den gangen var etniske Jøder og etniske hedninger som trodde på Jesus som sin Messias en del av Jødedommen på samme måte som Pinsevenner og Baptister begge er en del av kristendommen men med hver sin individuelle forståelse av hva det vil si å være en kristen.

Men hva da med….?

Så vil du kanskje spørre:  Men hva da med alle de som har 0 jødisk blod i årene? Og hva da med korset, hvor blir korset av, for blir det ikke slik at man da egentlig ikke trenger Jesus?

Det mest viktigste vi må huske på er dette vi nettopp snakket om; når Paulus skriver Romerbrevet så fantes ikke kristendommen som en egen religion. Når Romerbrevet blir skrevet og helt frem til omtrent når tempelet ødelegges av arabiske leiesoldater, så er Paulus og de første kristne en sekt i jødedommen. De går til tempelet som de andre jødene, de ofrer i tempelet som de andre jødene og lever som en jøde med sin egen forståelse av hva det vil si.

Det nest mest viktigste å huske på er dette; i Bibelen er det ingenting som sier at kun de født av en Jødisk mor er en Jøde. Det er heller ingenting som sier at den som tilber Israels Gud må konvertere til en religion som heter Jødedommen eller til en religion som heter kristendom. Derimot har vi veldig mange eksempler på at ikke etniske-jøder av egen fri vilje velger å gjøre Israels Gud til sin Gud og følge Han. Ett av de mest kjente eksemplene er Ruth. Vi har også ganske mange lover i den skriftlige Moseloven som sier at mennesker som Ruth (ikke etniske jøder som velger å følge Israels Gud) skal behandles helt likt med den som er født av en Jødisk mor.

Det tredje mest viktigste å huske på er dette; når Paulus skriver Romerbrevet så var ikke en Jøde en som tilhørte religionen Jødedommen. På Hebraisk, så er en Jøde en Yehudi og Yehudi betyr en som tilber Yehovah.

Alt dette er viktig å huske for det vi nå skal lese mer om.

Alle er i utgangspunktet forhåndsbestemt til utvelgelse

Når Paulus i Rom 8:28 sier; For vi vet at Guds nåde virker i alle ting for de som elsker han, de som er hans utvalgte folk Jødene, så forstår vi derfor at han mener ikke de som tilhører religionen Jødedommen født av en Jødisk mor. Han mener de som er Yehudi, m.a.o de som tilber Yehovah og som vi så: Bibelen sier at alle uavhengig av etnisitet kan bli en tilbeder av Yehovah for så å oppleve at Guds nåde virker i alle ting. Vi ser dette i Jesajah 56:6-8 og Romerbrevet at den som vil bli en Yehudi kan bli det ved å elske Yehovah, elske og beskytte Yehovahs rykte og elske Yehovahs lov slik Ruth gjorde.

Men hva da med korset? Og hvor blir Jesus av i dette?

Korset?

I vers 29 sier Paulus at de som tilber Yehovah (Jødene) er forutbestemt av Yehovah til å bli lik Jesus.  Fordi alle kan bli en Yehudi (en Jøde) så er derfor alle forutbestemt til å bli lik Jesus (John 3:16). Hvordan blir vi lik Jesus? Paulus sier mer enn en gang: vi blir lik Jesus om vi imiterer Jesu liv og tror Jesus døde for oss, ble begravd og sto opp igjen. Så det å bli lik Jesus er så mye mer enn bare å bli lik hans liv, og så mye mer enn bare å bli ett med hans død og oppstandelse. Det er alt: liv, død og oppstandelse.

Det er her korset, begravelsen og Jesu oppstandelse er: For vi kan kun bli lik Jesus om vi identifiserer oss med både hans liv, hans død, hans oppstandelse.

Ikke noe automatikk i dette, men vi kan ikke rettferdiggjøre oss selv

I vers 30 sier Paulus noe veldig viktig: Alle som er forutbestemt til å bli lik Jesus har også ett kall til å bli rettferdiggjort. Det at Paulus sier vi har ett kall til å bli rettferdiggjort viser oss at det er noe vi må gjøre for å bli rettferdiggjort. Hva dette noe er sier Paulus på Gresk når han bruker ordet dikaioō for rettferdiggjort. Dikaioō er det vi gjør når vi gjør rettferdige gjerninger, og hva som er rettferdige gjerninger har Paulus forklart oss flere steder i Romerbrevet: Det er å gjøre den skriftlige Moseloven.

Så det Paulus sier her er at alle er forutbestemt, men bare de som selv velger å gjøre loven blir rettferdiggjort av Yehovah. Og bare de som blir rettferdiggjort av Yehovah fordi de har tatt imot kallet blir herliggjort av Yehovah.

Nåde

Så det Paulus nettopp har sagt her er veldig viktig at vi får med oss:

1. Hovedmålet med vår frelse er ikke en evighet i himmelen, det er å bli 100% lik Jesus uten at vi blir Jesus.
2. Alle mennesker er forutbestemt til å kunne bli lik Jesus
3. Jesus var selv en tilbeder av Yehovah, derfor var Jesus en Yehudi som vi i dag kaller for en Jøde
4. Det å bli lik Jesus er derfor å bli en Yehudi slik Jesus var en Jøde, ikke slik vi ser Jøder i dag i 2022.
5. Alle som er forutbestemt til å bli lik Jesus har ett kall om å bli rettferdiggjort.
6. Ikke alle tar imot dette kallet, derfor blir ikke alle rettferdiggjort og fordi ikke alle blir rettferdiggjort blir ikke alle herliggjort (frelst).
7. De som tar imot kallet om å bli rettferdiggjort viser at de tar imot ved å imitere Jesu liv.
8. De som imiterer Jesu liv (holder loven slik Jesus gjorde) er lik Jesus. Er du lik Jesus så vil Yehovah rettferdiggjøre deg.
9. Er du lik Jesus og rettferdiggjort så vil Yehovah herliggjøre deg.
10. Kun de som er rettferdiggjort fordi de er lik Jesus elsker Gud
11. Kun de som elsker Gud har løftet i Rom 8:28 om at Guds nåde vil hjelpe dem i alle situasjoner, men ikke noe løfte om at alt de går gjennom vil lede til noe godt.

Ser du nåden i dette?

Vi blir rettferdiggjort og herliggjort av nåde som utløses av vår kjærlighet til Gud vist i vår lydighet til den skriftlige loven. Derfor kan ikke vi herliggjøre oss selv, vi kan ikke rettferdiggjøre oss selv og ikke frelse oss selv. Men vår frelse og vår herliggjørelse er helt avhengig av at vi tar i mot det kallet alle mennesker har som er å bli lik Jesus.